Noen viktige punkter for årsoppgjøret

Noen viktige punkter for årsoppgjøret

FirmaregisterRegnskapsåret 2014 nærmer seg slutten. For å kunne levere et riktig regnskap per 31.12.2014 må det ved årets slutt foretas en del vurderinger og dokumentasjon av regnskapspostene.

Vi sender hvert år ut skjemaet «Opplysninger til årsoppgjøret». Dette et samleskjema som omfatter alle typer drift i landbruket, dermed er ikke alle punkter relevante for alle typer drift. Konsentrer deg om de punktene som du mener angår deg, det er du som sitter på kunnskap om de faktiske forholdene. Noen viktige punkter.
Kontakt regnskapsfører dersom du er i tvil om noe. Alle punkter er relevante for oss med tanke på å ferdigstille næringsoppgave og selvangivelse. I tillegg til opplysningene om varelager, biler og øvrige punkter på opplysningsskjemaet bør du være spesielt oppmerksom på:

  • Årsoppgaver fra banker/finansinstitusjoner over innskudd og gjeld
  • Eventuelle årsoppgaver fra slakteri/meier/skogeierforeninger etc.
  • Lønns- og trekkoppgaver
  • Bilag på kjøp og salg med fakturadato t.o.m. 31.12.14 (NB! disse skal bokføres på 2014 sjøl om de ikke betales før i 2015).
  • Eventuell årsoppgave fra aksjonærregisteret
  • Kvitteringer for eventuelle bidrag til veldedige organisasjoner
  • Eventuelle oppgaver over utgifter til barnepass

Send gjerne opplysninger fortløpende til oss på e-post.

Etterbetaling fra samvirkeforetak

Etterbetaling fra samvirkeforetak

samvirkeFinansdepartementet har slått fast at utdeling av etterbetaling til medlemmer i samvirkeforetak som ikke er omfattet av skatteloven § 10-50 skal behandles som utbytte.

Skatteloven § 10-50 lister opp disse samvirkeforetakene:

  • Forbrukersamvirke
  • Innkjøpsforetak som fordeler forutbestilte varer blant sine medlemmer
  • Foretak som utelukkende eller hovedsakelig
    • Kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske
    • Forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks- eller fiskerivirksomhet, eller
    • Foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller fiskerivirksomhet

Etterbetaling fra disse skal altså ikke utbyttebeskattes, mens utbetaling fra samvirkeforetak som ikke omfattes av  skattelovens § 10-50 skal utbyttebeskattes.

Tidligere har skatteetaten lagt til grunn at etterbetaling til medlemmer i samvirkeforetak som ikke omfattes av skattelovens § 10-50 har vært virksomhetsinntekt eller personinntekt når deltakelsen i samvirkeforetaket har vært knyttet til medlemmets næringsvirksomhet, og skattefri når den ikke har vært knyttet til virksomheten. Denne ligningspraksisen endres f.o.m. inntektsåret 2014 slik at utbetalingen vil følge reglene for utbyttebeskatning

Samdrift og jordbruksfradrag

Samdrift og jordbruksfradrag

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Foto: Karlshusgarasjene.no

Foto: Karlshusgarasjene.no

Prinsipputtalelse fra Finansdepartementet:
En stadig vanligere måte å organisere samdrift på er at samdriften leier driftsbygninger fra et ansvarlig selskap der produsentene er deltakere.

Skattedirektoratet har bedt Finansdepartementet klargjøre om inntekter fra et slik eiendomsselskap kan gå inn i grunnlaget for beregning av jordbruksfradrag for den enkelte deltaker i det ansvarlige selskapet som eier driftsbygningene. (mer…)

Skog som virksomhet

Skog som virksomhet

Ifølge ligningspraksis har skog med en årlig tilvekst over 3 – 5 m3 blitt ansett som næringsvirksomhet.

Skognæringa sjøl og ulike etater har ifølge Skattedirektoratet gitt signaler om at det trengs langt større tilvekst for at skogbruket skal oppfylle aktivitetskravet, og være egnet til å gå med overskudd, slik at de alminnelige kriterier for næringsvirksomhet er til stede.
Skattedirektoratet har i tråd med disse innspillene arbeidet med nye retningslinjer for definisjon av minstegrenser for næringsvirksomhet i skogbruket, m.a.o. bringe praksis mer i tråd med realitetene.

Dette arbeidet griper inn i flere områder som Finansdepartementet vurderer som særordninger innen landbruksbeskatningen.

Skattedirektoratet meldte tidligere i høst at dette arbeidet er satt på vent pga. regjeringens bebudede gjennomgang av lover og regler i landbruket og ikke minst oppfølgingen av Scheel-utvalgets innstilling. Virksomhetsklassifisering av skogbruk vil bli vurdert i sammenheng med dette.

Lønn eller utbytte – hva lønner seg?

Nye AS velger bort revisjonSom bedriftseier i et aksjeselskap kan du fritt velge om du vil ta ut lønn eller utbytte. Det er ikke gitt at utbytte alltid er det mest gunstige.

De fleste velger en kombinasjon av lønn og utbytte. Tar du ut lønn vil dette innebære at skattebyrden utløses med det samme gjennom innbetaling av forskuddsskatt. Valg av utbytte innebærer i all hovedsak samme skattebyrde, men skatten blir utsatt helt til uttaket faktisk tas. (mer…)

Tildelinger for klima- og miljøprogrammet 2015

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»]

Hubro. Klikk bilde for å lese mer på Wikipedia

Illustrasjonsbilde: Wikipedia
Hubroen får 415.000

Prosjektmidler fra Klima- og miljøprogrammet for 2015 er nå utdelt. Landbruksdirektoratet melder på sin webside at det i alt er tildelt 7,6 millioner kroner for det kommende året, og midlene er fordelt på seks prosjekter.

Tildelingene har gått til forskning innen områdene klimatilpasning, klimagassutslipp, forurensning, kulturlandskap og biologisk mangfold. Det er flere interessante problemstillinger som skal få større oppmerksomhet i det kommende året. (mer…)