Det viser seg at flere bønder som skifter forsikringsselskap, glemmer å sjekke om yrkesskadeforsikringen for gårdsbruk er tatt med. Dette kan potensielt få alvorlige konsekvenser.
Regnskapsfører Liv Hovde hos Vekstra Nord-Øst SA oppdaget at flere av hennes kunder ikke hadde yrkesskadeforsikring . Dette kan fort skje når kunden gjør endringer i sine forsikringer eller skifter forsikringsselskap.
Forsikring for ulønnet hjelp
– Det er utrolig viktig å sjekke at man har forsikret det man tror er forsikret, sier Liv. – Ordinær yrkesskadeforsikring trenger du jo ikke når du leier inn tjenester fra Landbrukstjenester, som mange gjør. Men skulle naboen, et av barna, eller noen venner hjelpe til på en dugnad, så er det viktig at bonden passer på å også ha forsikring for ulønnet hjelp. Det koster ikke mange kronene å legge dette til i en forsikringsavtale.
Er du usikker på hva forsikringen din dekker, så sjekk det opp, anbefaler Hovde.
Skal du søke erstatning om svikt i honningproduksjonen må du gjøre det med det samme du blir klar over at det kan bli svikt.
Foretak med vesentlig svikt i honningproduksjonen kan søke om erstatning for dette. Men svikten må være som følge av klimatiske forhold, altså forhold det ikke er mulig å sikre seg mot. En av forutsetningene for å få erstatning er at du har meldt fra om en mulig produksjonssvikt til kommunen. Dette betyr i praksis at du må gi beskjed med det samme du blir klar over at det kan bli svikt i produksjonen på grunn av klimatiske forhold, og ikke venter til slynging for fastslå skadeomfanget.
Beregning av erstatning
Produksjonen må være mindre enn 70 % av gjennomsnittsproduksjonen per bikube for å utløse grunnlag for erstatning. Søker må selv dekke en egenrisiko på 30 prosent av gjennomsnittsproduksjonen. Gjennomsnittsproduksjonen blir beregnet ut fra dokumentert honningproduksjon i kg per bikube i produksjon siste tre år før skadeåret. Fra gjennomsnittsproduksjonen trekkes 30 % egenrisiko, antall kilo honning produsert i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Summen multipliseres med erstatningssatsen for honning. Du finner satsen i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen
Hvordan går du frem for å søke?
Du kan søke elektronisk via Altinn, og logge deg inn med MinID eller BankID. Når du søker elektronisk er en del av opplysningene dine fylt inn på forhånd, og du får veiledning underveis i høyre marg i det elektroniske søknadsskjemaet. Etter du har fylt ut søknaden klikker du på «Send inn» og søknaden blir automatisk sendt til kommunen. Du får mulighet til å få tilsendt kvittering til e‑postadressen din. Kvitteringen gir deg trygghet for at du kan dokumentere at søknaden er sendt innen fristen. Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen. Foretaket må på skadetidspunktet ha rett til produksjonstilskudd.
Her finner du noen praktiske opplysninger:
Frist for å melde fra til kommunen er 15. september
Fristen for å søke erstatning for svikt i honningproduksjon er 31. oktober det året produksjonssvikten oppsto
Har du ikke mulighet til å søke elektronisk kan du søke på papirskjema som du finner i venstremenyen i Altinn under menypunkt «Skjema». Søknaden skal sendes kommunen.
Maksimal utbetaling er kr. 750 000, beregnet erstatning under kr 5000utbetales ikke.
Den 23. februar vedtok regjeringen med landbruks- og matdepartementet i spissen at nedre grense for priskontroll på landbrukseiendom skulle økes. Den nedre grensen var tidligere 2,5 millioner, og er nå satt til 3,5 millioner. Endringen trådte i kraft umiddelbart etter vedtak. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen.
I følge et nyhetsskriv på regjeringen.no gir minister Jon Georg «Goggen» Dale uttrykk for at han er fornøyd med vedtaket.
– Dette er et viktig skritt i riktig retning. Det kan stimulere til økte investeringer i eiendom, og legge til rette for et mer effektivt marked for omsetning av landbrukseiendommer, uttaler han.
Vedtaket er i tråd med Solbergregjeringens ønske om å myke opp og forenkle regelverket for konsesjonsbelagte eiendommer. Som tidligere omfatter priskontrollen eiendommer med boligbebyggelse. Bolig skal ha en brukbar standard, slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.
Endringen har kommet som et resultat av en opprinnelig proposisjon (Prop. 124L 2013-2014) der regjeringen foreslo å oppheve priskontrollen. En slik endring ville kreve endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, og forslag til slike endring lå inne i proposisjonen. Forslaget gikk ikke i gjennom i sin helhet. Det var ikke stemning på Stortinget for et fullstendig frislipp på landbrukseiendommer, men resultatet har altså blitt en økning av prisgrensen. Beregninger viser at ca 20 prosent færre eiendomsoverdragelser vil bli gjenstand for priskontroll.
Ved behandlingen av proposisjonen har Stortinget ut over dette gitt en rekke føringer for framtidige endringer i henholdsvis konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Departementet vil komme tilbake til disse føringene i form av høringsdokumenter, og vi i Vekstra følger saken videre.[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
Inntekter fra produksjon av ved vil ikke lenger kvalifisere for jordbruksfradrag, hvis Regjeringen får viljen sin.
Regjeringen foreslår endringer i jordbruksfradraget fra 2017. Et notat om dette er nå ute på høring, med frist 04.06.2016. Notatet inneholder forslag til flere endringer, og vi har skrevet om mulig avvikling av gjennomsnittslikning for skog i en tidligere artikkel. Høringsdokumentet er i seg selv på totalt 45 sider, og alle momenter blir for mye å ta for seg her. Vi ser på noen «høydepunkter» som er relatert til jordbruksfradraget:
Departementet foreslår å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Slik ordningen fungerer i dag så gir den maksimalt jordbruksfradrag (ca 45.000) ved en jordbruksinntekt på ca 334 000 kroner. Bønder som har en høyere jordbruksinntekt enn dette vil med andre ord ikke oppnå høyere fradrag eller dra større nytte av ordningen ved å øke produksjon eller effektivitet. Regjeringen håper med dette grepet å stimulere de med midler og kapasitet til å øke produksjonen. Forslaget innebærer en direkte skattelette til de største, mest lønnsomme og mest effektive driftsenhetene.
Videre foreslår Regjeringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men kun etter fast sats, uten bunnfradrag. Jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. Grunnen til at de ikke foreslår bunnfradrag for AS er at de ønsker å forhindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere AS-er, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Det som hittil kanskje har vakt de sterkeste reaksjonene er at rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon. En hel del omsetning på tilleggs- eller støttenæringer for norske gårdsbruk vil IKKE kvalifisere for jordbruksfradrag hvis forslaget går i gjennom:
Jakt og fiske, samt sanking av bær, kongler og mose mv.
Drift av grustak
Tjenesteyting med og utleie av betydelige driftsmidler på bruket til aktiviteter som ikke anses som jord- eller hagebruk
Pelsdyroppdrett
Produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
Biinntekter, dvs. inntekter fra næringsdrift utenom jordbruket der omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner
Dyrking av blomster og andre prydvekster
Avl, oppdrett og oppstalling av hest
Visse inntekter fra deltakelse i deltakerlignet selskap.
Sykepenger knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av jordbruksfradraget
Visse typer kapitalinntekter
Ved å trekke slike inntekter ut av ordningen håper Regjeringen å stimulere til at en større andel arbeidskraft og ressurser legges inn i mat- eller fôrrelatert produksjon hos norske bønder. Regjeringen peker også på at det finnes mange virksomheter pr i dag som leverer likelydende tjenester/produkter som opplistet. Et stort antall av disse aktørene har ikke rett på jordbruksfradrag, dermed mener Regjeringen at jordbruksfradraget er konkurransevridende. Det er sannsynlig at dagens ordning gjør markedet vanskeligere for aktører som ikke er fradragsberettiget.
Vi i Vekstra kommer til å følge med på utfallet av høringen, og rapportere videre når det er nytt å melde.
Regjeringen har lagt frem sine forslag til endringer i skatteordninger for landbruket. Forslaget er ute på høring med frist 04.06.2016, og omfatter flere endringsforslag. Mer info og dokumenter kan du finne på regjeringen.no. Ett av forslagene går ut på å avvikle ordningen for gjennomsnittslikning for skog.
Bakgrunnen for endringsforslagene er et ønske om å forenkle, samt innføre endringer som etter regjeringens mening vil være mer rettferdige. Ordningen med gjennomsnittslikning som har eksistert siden 50-tallet beskrives av Finansdepartementet som en «unødvendig innviklet likningsform». Avdelingsleder Yngve Holth hos Glommen Skog i Elverum er ikke udelt enig i dette.
Han spør retorisk: Er det veldig komplisert å legge sammen fem tall og dele på fem?
Glommen Skog mener det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til forslaget som nå er på høring. De påpeker at hvis det først skal gjøres endringer så bør de nye reglene være uten uklarheter og spørsmålstegn. De foreslåtte endringene vil i det store og hele ha omtrent samme effekt som gjennomsnittslikningen har i dag. Fagfolkene hos Glommen spør seg om endringen foreslås for endringens skyld, snarere enn forenklingens.
Det er likevel også positive momenter i endringsforslaget: Forslaget innebærer en form for utjevningsordning, som (sannsynligvis) vil medføre at de som på det jevne tjener mest, er de som også på det jevne vil skatte mest i et perspektiv på noen år.
Som det står: «Siktemålet med progressiv inntektsbeskatning er i utgangspunktet at personer med høye inntekter skal bidra mer til fellesskapet enn personer med lave inntekter, ikke at personer med sterkt svingende inntekter over år skal betale mer skatt enn personer med jevne inntektsstrømmer».
Både Glommen Skog og vi i Vekstra kommer til å følge med på resultatet av høringen. Det er neppe siste gang du leser om dette på vår webside.
Regnskapsåret 2015 nærmer seg slutten. For å kunne levere et riktig regnskap per 31.12.2015 må det ved årets slutt foretas en del vurderinger og dokumentasjon av regnskapspostene.
Vi sender hvert år ut skjemaet «Opplysninger til årsoppgjøret». Dette et samleskjema som omfatter alle typer drift i landbruket, dermed er ikke alle punkter relevante for alle. Konsentrer deg om de punktene som du mener angår deg, det er du som sitter på kunnskap om de faktiske forholdene. Kontakt regnskapsfører dersom du er i tvil om noe. Alle punkter er relevante for oss med tanke på å ferdigstille næringsoppgave og selvangivelse. I tillegg til opplysningene om varelager, biler og øvrige punkter på opplysningsskjemaet bør du være spesielt oppmerksom på:
Årsoppgaver fra banker/finansinstitusjoner over innskudd og gjeld
Eventuelle årsoppgaver fra slakteri/meieri/skogeierforeninger etc.
Bilag på kjøp og salg med fakturadato t.o.m. 31.12.15 (NB! disse skal bokføres på 2015 sjøl om de ikke betales før i 2016).
Eventuell årsoppgave fra aksjonærregisteret
Kvitteringer for eventuelle bidrag til veldedige organisasjoner
Eventuelle oppgaver over utgifter til barnepass
Ta kontakt med oss hvis du lurer på noe, og send gjerne opplysninger fortløpende til oss på e-post. Husk å levere opplysninger før 15.januar.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Det viser seg at flere bønder som skifter forsikringsselskap, glemmer å sjekke om yrkesskadeforsikringen for gårdsbruk er tatt med. Dette kan potensielt få alvorlige konsekvenser.
Regjeringen har lagt frem sine forslag til endringer i skatteordninger for landbruket. Forslaget er ute på høring med frist 04.06.2016, og omfatter flere endringsforslag. Mer info og dokumenter kan du finne på 