Fra 2015 kan avløsertilskudd dekke utgifter til kjøp av tjenester fra andre foretak. Det er kun arbeidsgodtgjøringen som godkjennes, og dette må selvsagt spesifiseres og dokumenteres med faktura og bankbilag.
Type avløsertjenester som vil kunne godkjennes som grunnlag for avløsertilskudd er, som Landbruksdirektoratet skriver i presisering av 23.11.2015, arbeidsoppgaver det ikke er uvanlig at jordbruker selv utfører:
Saueklipping, klauvskjæring, vedlikehold av driftsbygning i form av for eksempel maling eller snekkerarbeid, rundballepressing, jordarbeiding, spredning av husdyrgjødsel, gjerdehold, beiterydding og frakt av dyr til og fra beite.
Det gis ikke tilskudd for utgifter til for eksempel:
Dyrlege, rørlegger, elektriker, bilmekaniker, regnskapsføring, rådgivning fra husdyrkontrollen, drektighets- eller husdyrkontroll.
Samdrifter innen husdyrproduksjon har tidligere hatt muligheten til å søke avløsertilskudd ferie og fritid selv uten å dokumentere utgifter til avløser. Fra 2015 er det ikke skille mellom de ulike foretakene slik at samdriftene også må dokumentere avløserutgifter på lik linje som enkeltpersonforetak. Samdrifter kan ikke søke avløsertilskudd med dokumentasjon fra personer som er deltaker eller ektefelle/samboer av deltaker i samdrifta.
Vi minner også om at avløsertilskuddet kun gis til foretak som har husdyrhold. Tilskuddet kan ikke overstige faktiske utgifter til avløsning. Avløsningen kan ikke være utført av person som:
Har næringsinntekt fra foretaket
Er ektefelle eller samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket
Da budsjettforliket ble inngått i november, kunne partene fortelle at regjeringen har gått tilbake på skatteskjerpelsen ved familieoverdragelse. En glad nyhet for mange som nå er klare for å ta over bruk i 2016.
Glommen Skog skriver på sine nettsider at i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre/KrF som ble fremlagt i går, blir de positive endringene i systemet (lav skatt ved salg ut av familien) beholdt, mens skatteskjerpelsen ved familieoverdragelser ikke blir noe av. Dette gjøres ved at den såkalte 75-% regelen beholdes.
Dette vil si at generasjonsoverdragelser fremdeles kan gjennomføres uten skattebelastning og at salg ut i markedet får lavere skatt – i hvert fall fra enkeltpersonsforetak. En gledelig nyhet for landbruket, sier Glommen Skog.
Regnskap Norge mener at Nordskogs anbefalinger vil føre til at bønder risikerer straffeskatt.
Det er anbefalinger i forhold til eiendomsoverdragelser som bekymrer Advokat Per-Ole Hegdahl i Regnskap Norge. De mener at en motytelse i form av en gave etter en eiendomsoverdragelse, lett vil bli sett på som et forsøk på å unndra skatt. Det kan ikke bare gi en kraftig skattesmell i form av tilleggsskatt, men er også ulovlig, opplyser han.
Hegdahl sier til Nationen: – Om det blir avtalt at kjøpar skal gi seljar ei gåve i etterkant av overdraginga, for at seljar skal unngå gevinstskatt, så vil det vere ei ulovleg skattetilpassing. Skatteetaten vil kunne sjå transaksjonane i samanheng og klassifisere det som skatteunndraging. I grove tilfelle kan det gi 60 prosent tilleggsskatt, såkalla straffeskatt, og aktørane kan bli melde til politiet. Ingen seriøse aktørar bør oppfordre til slike lovbrot. Administrerende direktør i Norskog, Arne Rørå, avviser at Norskog oppfordrer til skatteunndragelse.
Vil likevel gi økt skatt Til Nationen sier Hegdahl at forslaget om å innføre gevinstskatt ved familieoverdragelser uansett vil gi økt skatt for familien samlet sett.
– Uansett korleis ein snur og vrir på det, så blir det ei vesentleg skatteskjerping samla for familien. Senior kan isolert sett unngå gevinstskatt ved å gi bort eigedommen til junior, men junior får då meir skatt. I sum for familien blir skatteskjerpinga lett like stor uansett kva måte ein gjer det på, seier Hegdahl.
I forslaget til statsbudsjett følger regjeringen opp de signaler som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2014 om endringer i skattereglene for landbruket. Ytterligere endringer er varslet fra 2017.
De viktigste forslagene å merke seg for landbruket i forslag til statsbudsjett er:
Skatt ved salg av landbrukseiendom
Næringsbegrep for skogbruket
Tomtesalgsgevinster
Reinvestering ved brann og ulykke
Når det gjelder forslag om skatt på salg av eiendom slutter Vekstra seg til rådene fra Landkreditt som i korte trekk er:
Er dere allerede i gang med eierskifte så bør prosessen gjennomføres før nyttår.
Har dere satt i gang med tanke på å gjennomføre eierskifte i løpet av et par år bør dere raskt få en vurdering av de økonomiske konsekvenser før endelig beslutning tas.
Har dere ikke satt i gang noen prosess vil det antakelig være riktig å vente.
Ta en prat med regnskapskontoret i alle fall!
Forslag på skatt ved salg av landbrukseiendom kan du lese mer om på Landkreditt sine sider.
I forbindelse med statsbudsjettet 2015 ble det vedtatt endringer som gjør at det heretter bare er enkeltpersonforetak som beholder muligheten for gjennomsnittslikning på inntekter fra skog. Dette betyr at sameieselskaper og deltakerliknende selskaper (herunder ANS) mister mister denne muligheten. (mer…)
Det er et stadig større fokus på problemstillinger knyttet til jordvern og forslaget om å fjerne konsesjonsloven. For boligutviklingsselskapene kan et attraktivt område være verdt millioner, noe som fører til stort press på grunneiere.
I en debatt på NRK tidligere i september sa Baard Schumann, sjefen i Selvaag som er et av Norges største boligutviklingsselskap, at det er gull verdt å kapre dyrkbar jord som overhodet ikke er tenkt til boligutbygging eller næringsvirksomhet.
– 50 mål med jord i de mest attraktive områdene kan fort være verdt 500 millioner kroner. For en grunneier som eier et sånt område er det som å vinne i Lotto, mener han. Med en økende befolkning blir stadig mer matjord byttet ut med leiligheter og asfalt.
– Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo
Investor Jens Ulltveit-Moe bekrefter til Dagsrevyen at han er interessert i å kjøpe opp jord dersom konsesjonsloven forsvinner
– Det er avgjort interessant å kjøpe matjord for å bruke den til næringsutvikling og boliger. Det er helt bortreist å dyrke korn like i nærheten av Oslo og andre store byer. Ja, det skal opprettholdes gårder, men det kan ikke konkurrere med velferden til folk
Bøndene føler seg presset
Bønder på Jæren forteller om et massivt press fra utbyggere. Lars Hagen i Ringsaker forstår at storsamfunnet krever sitt, og da han selv kjente presset om å selge jorda valgte han til slutt å si ja. Dermed fikk han 30 millioner kroner i lomma og 8 millioner i skatt. For pengene kjøpte han seg et småbruk i Veldre, der presset fra storsamfunnet var mindre. – Forferdelig at den beste jorda bygges ned, sier han i et intervju med NRK.
Fikk 30 millioner da han solgte jorda: -Forferdelig at den beste jorda bygges ned.
Bonde Harald Skeie fra Hå nekta å selge matjorda på gården sin, men ble overkjørt av kommunens utbyggingsplaner. – Selv om den har vært udyrka i en tid, er dette veldig god matjord. Jeg hadde ikke lyst til å selge, forteller Harald Skeie til NRK. Ordfører Mons Skrettingland (H) bekrefter at tvangsekspropriering var et alternativ. – Det er et virkemiddel kommunene har. I 20 år har denne tomta ligget inne i kommunedelplanen regulert som industri, og næringslivet har ventet på nytt areal i mange, mange år. Så dette var det et sterkt behov for.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
I forbindelse med statsbudsjettet 2015 ble det vedtatt endringer som gjør at det heretter bare er enkeltpersonforetak som beholder muligheten for gjennomsnittslikning på inntekter fra skog. Dette betyr at sameieselskaper og deltakerliknende selskaper (herunder ANS) mister mister denne muligheten. 