Salg av nylig innkjøpt kjøretøy kan få avgiftsmessige konsekvenser. Mange er usikre på hvilke regler som gjelder.
Spørsmål som ofte dukker opp er: Skal det beregnes merverdiavgift av summen? Oppstår det justeringsplikt? Må man tilbakeføre en andel av fradragsført mva? Kanskje hele beløpet? Ingenting?
Fradrag og salg
Med kjøretøy klasse 2 (grønne skilter) er forutsetningen for fradrag av inngående mva, at den benyttes i den mva-pliktige virksomheten – ikke for den private bruken, som f.eks kjøring mellom hjem og fast arbeidssted.
Biler som er omfattet av omregistreringsavgiften er fritatt for mva, derfor skal det ikke beregnes mva ved salget av en brukt varebil (klasse 2), noe som for bedriften faktisk er en økonomisk fordel.
Årsaker som kan påvirke vurderingen
Det foreligger altså i utgangspunktet ingen plikt til å foreta korrigering som følge av salget, men om det er andre omstendigheter som påvirker kjøp og videresalg av bilen, kan det påvirke vurderingen av formålet med anskaffelsen. Mange forskjellige faktorer kan ha betydning i denne sammenhengen: Kan det korte tidsaspektet forklares på en naturlig måte? Hvem skal kjøpe bilen? Skal bilen bygges om til et personkjøretøy i perioden før salg?
Oppsummert kan man si at formålet med kjøpet ved anskaffelsestidspunktet har betydning for både fradragsrett og regler ved salg av kjøretøyet.
Regnskap Norge (NARF) mener at samspillet mellom selskapsretten og annen relevant lovgivning er et hinder for at mulige gründere tør å satse. Det er konklusjonen etter at Næringsministeren hadde utfordret dem på hvordan selskapsretten kan bli bedre tilrettelagt næringslivets behov og verdiskapning.
Sentralt i beslutningene som den næringsdrivende står overfor er økonomiske konsekvenser, men også administrative byrder påvirker motivasjonen for virksomhetsutøvere til å starte egen virksomhet.
Unødvendig komplisert
Det er fra myndighetenes side lagt opp til en relativt administrativt krevende prosess for å bli registrert i merverdiavgiftsregisteret, og enda mer krevende å få innvilget forhåndsregistrering. Etter Regnskap Norges syn er det enklere for alle parter om det innføres merverdiavgift fra første krone, i det minste på valgfri basis.
En annen ting er hvordan de som driver enkeltpersonforetak kommer stadig mindre gunstig ut skattemessig, målt opp mot lønnstakere og de som velger aksjeselskapsformen.
En tredje problemstilling er hvordan like begrep kan ha ulike definisjoner i lovverket. Grensene for hva som er virksomhet er for eksempel forskjellig for både skatte-, selskaps- og avgiftsretten. Tilsvarende har ikke utbyttebegrepet lik betydning innen aksjelovgivningen og skatteretten. Nærstående parter og konsernselskap er andre eksempler på begreper som har ulikt innhold i de forskjellige regelverkene.
Regelverk er ikke samkjørt
En annen sentral utfordring ligger i regelverk som ikke er samkjørt. Det er for eksempel ikke enkelt å forholde seg til at vi innen regnskap, skatt og merverdiavgift forholder oss til tre forskjellige grunnprinsipper for periodisering, henholdsvis opptjenings-, realisasjons- og fakturaprinsippet. Selskapslovgivningen er på sin side mest opptatt av «økonomisk stilling», som innbefatter likviditetsstatusen.
I andre tilfeller har ikke regelverket blitt tilpasset ny virkelighet. Reglene i bokføringsregelverket om oppbevaringssted er et eksempel på dette, hvor data som lagres i «skyen» ikke nødvendigvis er å finne på en server i Norge.
Bør satses på god veiledning
Regnskap Norge mener ryddig i regelverk og god veiledning for gründere og foretaksutøvere bør få større langt større oppmerksomhet enn i dag. Regelverket er både omfattende og vanskelig å finne frem i, noe som kan virke svært demotiverende.
I Regnskapsutvalgets første utredning om ny regnskapslov «Lov om Regnskapsplikt» legges det frem forslag om en rekke endringer. Men de mest spennende avklaringene lar vente på seg.
Regnskapsutvalget beskriver loven som «mager», i og med at de kun legger opp til en forskyvning av tyngdepunktet i regnskapsreguleringen fra loven og over til regnskapsstandarder. Det er likevel en del interessante endringer på vei, noen av dem som følge av en tilpasning til EU:
Årsregnskap blir Selskapsregnskap
Fritak for årsberetning for små foretak
Terskelverdier for store foretak
Definisjonsendringer for foretak av allmenn interesse
Ikke lenger krav om at egenkapitalen skal vises fordelt på innskutt og opptjent egenkapital
Transaksjonsprinsippet, opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet, sikringsprinsippet og prinsippet om beste estimat foreslås ikke videreført.
Del 2 av utredningen skal være ferdig 24. juni 2016. Du kan lese mer om utredningen og endringene på STICOS sine sider.
Søknad om produksjonstilskudd i jordbruket kan sendes to ganger i året. På ettersommeren kan både plante- og husdyrprodusenter søke produksjonstilskudd. Fristen er 20. august, men er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før fristen.
Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på. Formålet med produksjonstilskudd er «å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsetninger Stortinget har trukket opp» (jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket § 1).
Noen viktige faktaopplysninger:
Søknadsfristen er den 20. august
Du kan ikke levere søknaden før registreringsdatoen 31. juli
Leverer du søknaden etter fristen vil tilskuddet blir redusert med 1 000 kroner for hver dag etter fristens utløp
Siste mulighet for å søke med trekk er 20. september, leverer du søknaden etter denne dagen blir den avvist
Landbruksdirektoratet oppfordrer til at søknader om produksjonstilskudd leveres elektronisk via Altinn.
Må være registrert i Landbruksregisteret
Hvis du har spørsmål som gjelder søknad om tilskudd, ta kontakt med kommunen der du driver jordbruksvirksomhet. Er du ny søker bør du kontakte kommunen i god tid før søknadsfristen. Du bør blant annet sikre at foretaket er registrert i Landbruksregisteret. Landbruksregisteret viser koblingen mellom et foretak og en landbrukseiendom. Søknaden om produksjonstilskudd kan ikke behandles uten en slik registrering.
Fra 1. juli trådte den nye forskriften om planlegging og godkjenning av landbruksveier (landbruksveiforskriften) i kraft. Regjeringen mener den vil gjøre søknadsprosessen enklere både for den som vil bygge vei – og kommunens saksbehandlere.
Utviklet en kalkulator for lønnsomhetsberegning
På grunn av usikkerhet rundt behandling og regelverk rund slike saker, har det vært viktig å legge opp til en prosess som tidlig avklarer om tiltaket er søknadspliktig eller ikke, og om det er landbruksregelverket eller plan- og bygningsloven som kommer til anvendelse. Det er derfor utviklet en nyttekalkulator som skal være til hjelp med å bestemme om tiltaket skal behandles etter landbruksveiforskiften eller plan- og bygningsloven.
-Ved å få veisakene inn på rett spor så tidlig som mulig blir det enklere for søkerne, potensielt mindre konflikter, ryddigere saksbehandling og enklere byråkrati ute i kommunene, sier seniorrådgiver Jørn Lileng i Landbruksdirektoratet.
Det er også utviklet en kalkulator for lønnsomhetsberegning av skogsveier. En enkel versjon og en avansert versjon, avhengig av hvor detaljert man ønsker å foreta beregningene.
– Denne kan være nyttig i vanskelige veisaker som krever mange avveininger mellom nærings- og miljøhensyn, kommenterer Lileng.
Testes ut i en periode
Nyttekalkulatoren er foreløpig publisert som en excel-versjon. Hvis nyttekalkulatoren blir godt mottatt og tatt i bruk, vil den etter hvert integreres i Økonomisystem for skogordningene (ØKS), og som interaktive verktøy på nettet for søkerne.
Lønnsomhetskalkulatoren er spesielt egnet ved behandling og prioritering av tilskuddssøknader på skogsvei. Denne kalkulatoren vil også på sikt integreres i ØKS og som interaktive verktøy på nettet for søkerne.
Landbruksdirektoratet forteller at det fortsatt er kommunene som skal behandle søknadene og som er vedtaktsmyndighet, og Fylkesmannen er klageinstans.Landbruks- og matdepartementet jobber med rundskrivet til forskriften, og spørsmål rundt dette kan rettes til departementet.
Tariffnemnda har fastsatt nye minstelønnssatser i bygg, renhold, jordbruk og gartneri, elektro og fiskeindustribedrifter. Satsene er satt med utgangspunkt i bestemmelsene om allmengjorte tariffavtaler. Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke området, selv om man ikke er en del av avtalen. Satsene gjelder fra 8. mai 2015.
Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.
For jordbruk og gartneri gjelder følgende:
Ferie- og innhøstingshjelp
• Arbeidstakere 16-17 år: 89,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 92,65 kroner
• Over 18 år – ansatt inntil 12 uker: 111,15 kroner
• Over 18 år – ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder): 116,65 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha lønn som ufaglært fast ansatt.
Fast ansatte arbeidstakere
• Ufaglærte arbeidstakere: 131,05 kroner
• Arbeidstakere 16-17 år: 97,65 kroner
• Arbeidstakere 17-18 år: 101,65 kroner
• Tillegg for fagarbeidere: 10,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og 17. mai.
Praktikanter
Praktikanter lønnes med minst 60 % av satsen for ufaglærte fast ansatte arbeidstakere. Se over.
Refusjon av utgifter
Ytelser som betales som refusjon av utgifter som faktisk er påløpt på grunn av utsending av arbeidstaker, for eksempel reiseutgifter, kost og losji, skal ikke regnes som lønn etter forskriften.
Overtidstillegg
I jordbruk og gartnerinæringene er ikke tariffavtalens bestemmelser om overtid allmenngjort. Arbeidsmiljølovens bestemmelse gjelder dersom det ikke er avtalt gunstigere overtidstillegg. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) skal det utbetales et overtidstillegg på 40 % av timesatsen.
Oppholdsrett for arbeidstakere som er EU/EØS/EFTA-borgere
Arbeidstakere som er statsborgere av et EU/EØS/EFTA-land, trenger ikke lenger søke om oppholdstillatelse i Norge, men kan registrere seg elektronisk på Utlendingsdirektoratet (UDI) . Deretter må de som registrerer seg møte opp hos politiet eller hos et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Statsborgere av EU/EØS/EFTA-land har med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i tre måneder i Norge.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
