Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Kjøp og salg på Facebook – bindende eller ikke?

Det florerer av grupper hvor folk kjøper og selger ting på Facebook. Det kan oppstå uenighet og diskusjoner i disse gruppene. Vi har sett på noen av de vanligste problemstillingene.

 

  1. Man er uenig om hvem som hadde siste bud innenfor en tidsfrist.
  2. Er selger forpliktet til å selge selv om det er et skambud?
  3. Er et bud bindende – kan man for eksempel angre seg og trekke budet?
  4. Kan en selger velge å selge til en annen enn den som har høyeste bud?

Lurer du på om du kan klage på kjøp du har gjort på Facebook, eller om du må godta et skambud, kan du lese mer om det her

Bindende avtale?

Et skriftlig bud i et kommentarfelt er i utgangspunktet bindende. Men saken er muligens ikke alltid like enkel. Det ligger formuleringer i både kjøpsloven og avtaleloven som virker inn på hva som er bindende og ikke bindende.

Advokat Per Martin Borg hos Advokatfirmaet Rustad i Elverum har sett litt på problemstillingen for oss.
– I prinsippet er dette så enkelt som at en avtale er bindende både for kjøper og selger, og at en avtale skal holdes, sier han. Men – et tilbud om salg er ikke bindende for selger før tilbudet «er kommet til kunnskap» for den eventuelle kjøper.
Den andre veien arter det seg slik at et bud, eller et uttrykt ønske om å kjøpe noe for en gitt pris, ikke er gyldig eller forpliktende for kjøper før «det er kommet til kunnskap» for selger.
– Dette kalles «løfteprinsippet», at selger og kjøper er bundet fra det tidspunkt motparten er blitt kjent med tilbudet.

 

Ordlyden bestemmer

Videre er ordlyden i tilbudet som legges ut avgjørende. Advokat Borg bruker følgende eksempel:
– Hvis du skriver «Jeg vurderer å selge denne bilen – gi bud». Da har du IKKE lovet at du vil selge bilen, og du er dermed heller ikke forpliktet til å akseptere noe bud. Men de som eventuelt gir bud er forpliktet til å stå ved budet så snart det har kommet til selgers kunnskap.

Hvis du derimot skriver «Jeg selger denne bilen til høystbydende over kr 15.000 innen kl 22:00 i kveld», da er du strengt tatt forpliktet til å selge bilen til høystbydende, hvis noen byr mer enn 15.000 innen fristen. Og budgiver er forpliktet til å stå ved sitt bud.

Når det gjelder rene skambud, så er det slik at avtaleloven har en sikkerhetsventil som sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres dersom det vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Men det skal noe til for at disse vilkårene anses å være oppfylt.

 

Kjøp og salg på Facebook og Finn

Facebook når ut til kjøpere som ikke søker etter varen, men som kan finne den interessant. Om du legger ut en vare for salg, vil den vises i feeden til folk som ikke nødvendigvis ser etter en slik vare. Legges varen ut for salg på Finn, vil varen kun vises for folk som søker etter produktet. Facebook Marketplace tar ikke ansvar for betaling og levering av varer som kjøpes eller selges, så det er viktig at du er oppmerksom i denne prosessen av salget. Det kan være lurt å levere varen til kjøper eller hente varen hos selger.

 

Lovverket er ikke oppdatert

– Lovverket som regulerer disse tingene er dels skrevet lenge før internett var påtenkt. For eksempel er Avtaleloven fra 1918 og er slik sett lite egnet til å si noe om situasjoner som oppstår som følge av eksempelvis forsinkelse på webservere, sier Borg.
– Det nærmeste vi kommer er noen paragrafer i Kjøpsloven, som sier noe om hvem som skal bære risikoen for at f.eks. et bud kommer frem innen en gitt tidsfrist. Du skal nemlig som kjøper velge en metode for å gi ditt bud eller melde din interesse som er «forsvarlig etter forholdene». Altså – du skal velge en forsvarlig og stabil metode.

Kjøp og salg på Facebook foregår ofte ved bud i et kommentarfelt på innlegg i kjøp- og salgsgrupper eller på Facebook Marketplace. Det er rimelig å mene at budgiver selv må ta «risikoen» for at bud muligens ikke blir synlige for selger innenfor en gitt tidsramme. Samtidig er det jo selger som har lagt ut varen for salg på Facebook. Det kan da være rimelig at det er selger som må bære risikoen for at meldinger på Facebook kommer frem. Selger bør altså ta hensyn til mulige forsinkelser i kommentarfeltene før en avtale bekreftes.

– Om Facebook i seg selv er stabilt nok som plattform reiser igjen en hel del mulige problemstillinger om risiko og ansvar, men dette er ikke noe jeg vil konkludere på. Jeg kjenner ikke til at dette har blitt prøvd for retten sier Borg.

 

Gode råd for de som skal kjøpe og selge på nett

Advokat Borg mener det er mulig å gi noen gode råd for de som skal kjøpe og selge på nett:

  • Bruk en etablert nettauksjonsløsning hvor det er viktig å sette en budfrist.
  • Benytt en etablert annonsetjeneste på nett om du ønsker bedre sikkerhet i prosessen.
  • Legg inn god tidsmargin for å bekrefte salg eller gi «tilslaget» i en budrunde på Facebook. Noen timer anbefales.
  • Tilføy en enkel formulering i gruppereglene på Facebooks kjøp- og salgsgrupper, for eksempel: «De som legger ut noe for salg på denne gruppa forbeholder seg retten til å akseptere eller forkaste ethvert bud som måtte komme».

– Det siste punktet vil rydde av veien de fleste mulige problemstillinger, og kanskje bidra til at det blir litt færre diskusjoner rundt kjøp og salg i disse gruppene i fremtiden, konkluderer Borg.

Kontakt Vekstra om du har spørsmål

4 + 9 =

En BARTERAVTALE, hva er det?

En BARTERAVTALE, hva er det?

En BARTERAVTALE, hva er det?

I Norge er det ikke lov til å bytte varer eller tjenester uten å rapportere det til myndighetene, derfor kan en barteravtale være en smart måte for næringsdrivende å skaffe seg goder på uten å betale penger for det.

Barteravtaler i næringslivet er vanligere enn man tror. Et scenario kan være at man en som driver med nettsideutvikling bytter mot profesjonelle fototjenester. Så lenge verdien av tjenestene er like, trenger ingen penger å bytte eier. Men det er viktig å være realistisk i inngåelsen – Selv om barteravtaler blir presentert som et fundament for enkelt og robust ressursutbytte, finnes det ingen garanti for tilfredshet i en slik transaksjon.

Dette er viktig å huske på:

  • Skriftlig avtale om samarbeidet med dokumentasjon/fastsettelse av verdien
  • Verdien av tjenestene må være like for å unngå skatt/mva om det skulle oppstå mellomlegg
  • Fakturering av tjenester inkludert MVA – for å få gjennomført riktig rapportering til Staten.

Selv om man sender hverandre faktura på utført arbeid, er det ikke krav om at dette fysisk skal føres inn og ut av bedriftskontoer. Regnskapsmessig går dette i null og det er derfor heller ikke et krav at firmaene må skatte av inntekten.

Les mer om barteravtaler hos Frilansinfo.no

Ønsker du å utforske muligheten for å inngå en barteravtale med en av dine forretningsforbindelser, ta kontakt med ditt lokale Vekstra-kontor. Vi bistår deg så gjerne!

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Mobilbetaling og iZettle: Fremdeles ikke integrert mot regnskapssystemer. Eller?

Mobilbetaling og iZettle: Fremdeles ikke integrert mot regnskapssystemer. Eller?

vipps-og-izettle Driver du virksomhet og er avhengig av å ta imot betalinger fra kunder i stort eller lite omfang? Det har de siste årene kommet flere muligheter for kontantløs betaling, i form av kortterminal og mobil. Men bør du ha både terminal og mobil, eller velge bare én? Hvilke konsekvenser får det for driften og regnskapet? Tilfredsstiller de forskjellige løsningene alle krav til dokumentasjon? Og hva er kostnadene? MobilePay, Mcash og Vipps. Et fristende alternativ til kort eller kontanter. Mobilbetaling har tatt Norge med storm det siste året. Fra ganske få brukere til enormt mange i løpet av kun kort tid – man kan ikke lenger ignorere at dette er en betalingsmetode som er kommet for å bli.  Mobilbetaling – en del av den nye hverdagen Til å begynne med var disse mobile betalingsløsningene dedikert vennebetaling, men det ble relativt raskt lansert muligheter for å ta i bruk mobilbetaling også på andre arenaer. Vipps fra DNB, som er desidert størst i Norge, var først ute med løsningen for lag, foreninger og bedrifter. Nå har de også lansert Vipps for bedrift.  MobilePay og Mcash har tilsammen allerede avtaler med store kjeder, som for eksempel Rema 1000, Narvesen, 7eleven, Burger King, G-sport og Bunnpris. Alle tre jobber intensivt med å få til avtaler med ytterligere aktører, både store og små. Hvorfor? Fordi det er enkelt; alle undersøkelser viser at de fleste av oss går rundt med en smarttelefon i lomma og vet å bruke den. Enkle løsninger gjør at vi kjøper mer- og bankene tjener selvsagt sitt på det. Flere eksperter har lenge ment at den tradisjonelle kortbetalingen snart er på vei ut. Kanskje det? Men neppe før det har gått noen år, tipper vi. (Vil du lese mer om de ulike løsningene så anbefaler vi en artikkel fra DinSide: Trapper opp krigen om mobilbetaling) Betalingsautomater – fordi alle faktisk bruker kort enda Å ta imot betaling med kort er ikke lenger forbeholdt faste utsalgssteder. Norge er i ferd med å bli et kontantløst samfunn, og selv om du bare skal drive salg i noen få dager eller uker, vil det som regel være nødvendig å skaffe en betalingsterminal. Men hvilken avtale skal man gå for? Lønner det seg å leie – eller bør man kjøpe egen terminal der man bare betaler for bruken? Det finnes mange tilbydere der ute, for eksempel iZettle, Nets og Verifone, blant mange. Den første kan man kjøpe, de to siste krever leieavtale. For å gjøre forvirringen komplett har nå også mobilbetalingsaktøren Mobilepay inngått en avtale med Verifone. For å avgjøre om leie eller eie blir mest lønnsomt for din bedrift eller organisasjon, bør du sette opp et regnestykke med tall som gjenspeiler din omsetning og ditt bruksmønster. Vil du lese om de forskjellige tilbyderne, så finner du er omfattende og informativ artikkel hos Mobiletransaction.org: Betalingsterminal for en dag, helg eller uke: Leie eller kjøpe? Så hva koster det?

  • Mobilbetaling: Det koster ingenting å bli kunde, man betaler for bruken. Dette gjelder både for private og bedrifter. Mange tror fremdeles at alle overføringer via mobil er gratis. Det stemmer dessverre ikke. Joda, det har blitt langt billigere og noen gebyrer har faktisk forsvunnet, men det finnes fremdeles gebyrer som svir og er du en ivrig privat bruker må du regne med å betale litt. (Du kan lese HER om hvilke gebyrer og beløpsgrenser som gjelder for den enkelte løsning.) For bedrifter gjelder gebyrer basert på omsetning. For eksempel så tar Vipps 2 % om du har en omsetning mellom 50 000 og 100 000. Skal du ha bedriftsavtale, så krever også DNB at det opprettes en konto hos dem.
  • Betalingsterminaler: Prisen varierer betydelig fra tilbyder til tilbyder, så her bør man være klokkeklar på hvilket behov man har. Det er ingen tvil om at det lønner seg å ha en fast leieavtale med en av de mest brukte løsningene om driften er konstant og strekker seg over lang tid. Har du derimot behov for en betalingsløsning kun i perioder eller i et varierende tidsperspektiv, er en kortleser koblet til en smart-telefon (iZettle) absolutt å anbefale.

Krav til dokumentasjon Alle løsningene møter regnskapslovens krav til dokumentasjon, det være seg mobilbetaling eller en iZettle kortleser koblet til en smart-telefon. Rapporten du mottar, for eksempel i mobilløsningen til Vipps fra DNB, er tilstrekkelig dokumentasjon for selve betalingstransaksjonen, men hvis virksomheten er regnskapspliktig, må man selv sørge for tilstrekkelig dokumentasjon på salget i form av bilag fra et kassasystem eller lignende. Kassasystemforskriften § 2-6 fjerde ledd slår fast at: «Det skal ikke være mulig å registrere et salg uten at kassasystemet skriver ut en papirbasert eller elektronisk kvittering». Rapportene kan tas ut både som exel-fil og som PDF. I løsningen fra iZettle finner man også muligheten til å ta ut rapporter, opprette varegrupper og differensiere på salg med eller uten merverdiavgift. Kunden kan velge å få kvittering på e-post eller det er mulig å koble til en dedikert printer. Om kunden ikke ønsker kvittering, blir den likevel lagret i transaksjonshistorikken og kan enkelt tas ut i fysisk form eller overføres digitalt. Integrering med regnskapssystemer? Det er enda uklart om alle disse løsningene har en mulighet for å integreres med kundens eget regnskapssystem, utover at det er mulig å overføre transaksjonsrapporter i forskjellige filformat. I tilfellet med Vipps fra DNB, så tilbyr banken et integrert økonomiprogram, noe som selvsagt krever at bedriften benytter deres bedriftsnettbank. Dette er spesielt utviklet for mindre bedrifter og legger til rette for automatisk bokføring og avstemming mot bedriftskonto, men er per dags dato ikke tilrettelagt for Vipps. Vipps er heller ikke tilrettelagt for integrering mot andre regnskapssystemer. MobilePay har tilrettelagt for integrasjon med ditt eget kassasystem (om du bruker deres betalingsterminalløsning) og tilbyr dermed noe som er nærmere integrasjon, om kassasystemet igjen er integrert i et regnskapssystem. Når det gjelder iZettle, så opplyser de at de har egnede digitale rapporter som enkelt kan sendes en regnskapsfører og gjøre denne fornøyd, både på daglig, ukentlig og månedlig basis. Men å tilby en rapport i Excel betyr ikke automatisk at rapporten er kompatibel med import i et hvilket som helst regnskapssystem, det kommer helt an på hvordan den rapporten ser ut og om det må gjøres en ekstra jobb i regnskapssystemet for å importere den. Dette kan ofte være forbundet med ekstra kostnader, og er også noe man bør vurdere i en slik sammenheng. Nets og Verifone har begge løsninger som er integrerbare med regnskapssystemer. Mange løsninger betyr mye å holde styr på En ting er i alle fall sikkert: Jo flere løsninger, desto flere forskjellige gebyrer, flere rapporter og mer administrasjon. Det skal ingen økonomisk ekspert til for å forstå at om man skal drive bærekraftig, så bør man ha is i magen og se an utviklingen. Det lønner seg å sette seg ned sammen med regnskapsføreren sin og ta noen viktig veivalg, analysere behovet – og likevel klare å følge med på den teknologiske utviklingen. Som i alle andre sammenhenger som har med sosiale og digitale medier: Hold deg til noe du lett kan håndtere og som de fleste bruker. Det bør også være mulig å integrere mot eksisterende regnskapssystem. Selv om mobilbetaling er populært og brukes av mange, er det ikke tvingende nødvendig for deg å ta det i bruk som bedrift, på dette tidlige stadiet i dets utvikling og bruk. Enn så lenge har «alle» betalingskort og slik kommer det nok til å fortsette en stund til. Og så lenge disse nye betalingsmulighetene ikke er integrert mot noe regnskapssystem, kan resultatet faktisk være at du betaler gebyr ved å bruke løsningen, pluss at regnskapsføreren din må bruke ekstra ressurser for å gjøre den manuelle jobben det er å føre rapportene inn i et regnskapssystem. Men det skader selvsagt ikke, både for deg og bedriften – og ikke minst din egen regnskapsfører – å holde seg oppdatert på utviklingen. Uansett, slike valg bør ikke tas på impuls. Ta kontakt med din regnskapsfører og utfordre denne til å finne gode løsninger som er tilpasset deg og ditt behov! Kilder: Skattetetaten.no, Dinside.no, Altinn, Vipps.no, Mobilepay.no, Mcash.no, Dagens Næringsliv, MobileTransactions.no og Regnskapsfører Trond Brenden hos Regnskapsførerkjeden Vekstra, Hedemarken Regnskap AS.

Slipper å legge ut for avgift

Slipper å legge ut for avgift

endringer-i-mva-reglerFra 2017 skal mva-registrerte virksomheter rapportere innførselsmerverdiavgift for varer i mva-meldingen (skattemelding for merverdiavgift) i stedet for i tolldeklarasjonen. I dag inngår avgiften i tolldeklarasjonen og betales ved importen. Den nye ordningen innebærer at inndriving av mva for import/eksport flyttes fra Tolldirektoratet til Skattedirektoratet Fra 2017 oppgis ikke lenger innførselsmerverdiavgiften og avgiftsgrunnlaget i tolldeklarasjonen. Virksomheten må selv beregne avgiftsgrunnlag og avgift ut fra opplysninger i tolldeklarasjonen. Slipper å legge ut for avgift Den nye ordningen vil gi en likviditetsmessig gevinst for alle bedrifter som importerer varer, i og med at MVA på importvarer nå skal betales samtidig med den ordinære innbetalingen av MVA. Bedriftene vil dermed sitte på pengene lenger enn med dagens ordning. Alle varer skal likevel deklareres til Tolletaten, og toll og særavgift betales ved deklarering som i dag. Slik forbereder du deg på de nye reglene Er du forberedt på hvilke endringer du må gjennomføre internt? Her er en liten påminnelse:

  • Sjekk at regnskapssystemet blir tilpasset mva-meldingen All vareimport fra utlandet, også enkeltinnkjøp, gir den som importerer plikt til å beregne og betale innførselsmerverdiavgift. Du får ikke lenger faktura fra speditør eller Tolletaten på denne avgiften.
  • Sett deg inn i hvordan innførselsmerverdiavgift beregnes, og hva som er grunnlaget.
  • Gå gjennom rutiner og avtaler internt og med regnskapsfører, speditør o.l.

Er du usikker på hvilke konsekvenser dette vil ha for din virksomhet? Du finner mer informasjon og veiledning  på www.skatteetaten.no/mva-melding. Kilde: Skatteinfo 6/2016

Dyrere å handle på nett

DN valutaHandler du i internasjonale nettbutikker kan den svekkede kronekursen gjør handelen dyrere. Du får mindre for 200-kronersgrensen enn før. Noe som er positivt for de norske nettbutikkene.

Valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets sier til Dagens Næringsliv at hun ikke tror kronen vil styrke seg med det første.
– Vi går mot slutten av året. Tradere, om de ikke allerede har lukket bøkene sine, er i ferd med å lukke bøkene sine. Norske selskaper har sikret det de skal, så det er veldig lite aktivitet nå, sier Viland til DN.

Reiser blir dyrere
Hun tror ikke torsdagens rentemøte vil ha så stor effekt selv om sentralbanken velger å kutte renta eller justere rentebanen sin. – det er ikke nok til å snu kronesentimentet vesentlig med det første, sier hun.

Skal du på ferie, blir det dyrere å reise til utlandet: – Spesielt har det blitt dyrere å dra til USA, i og med at dollaren har styrket seg veldig mye, sier Viland. Men man skal ikke reise langt før det har blitt dyrere. Du bør revurdere om du tenker å feire nyttår i en europeisk storby – eller om du skal gjør all julehandelen rett over grensa.

Viland tror kronen gradvis skal styrke seg gjennom neste år, og DNB Markets har en prognose på euro-norske 8,30 om tolv måneder.

Kilde: Dagens Næringsliv

 

 

 

Sikker netthandel

NetthandelDet har vært mye snakk om endringer av beløpsgrensen for netthandel i utlandet i det siste. Norske nettbutikker fortviler mens ivrige netthandlere jubler. Til tross for dette: Mange er fremdeles usikre på hvilke nettsteder som er sikre og hvilke regler som gjelder for mva og toll. Her finner du noen tips!

Til tross for at mange av oss har handlet på nett tidligere, er det fremdeles mange som er usikre. De norske nettbutikkene er kanskje greie å forholde seg til, men hva med de utenlandske? (mer…)