Fra 1. mai 2016 har partene blitt enige om en økning i grunnbeløpet fra 90 068 kroner til 92 576 kroner, tilsvarende 2,78 prosent. Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2016 blir etter dette 91 740 kroner.
Folketrygdens grunnbeløp blir regulert med virkning fra 1. mai hvert år etter drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret.
Grunnbeløpet har først og fremst betydning for beregning av ulike ytelser fra folketrygden, men blir også brukt som beløpsgrense i andre sammenhenger. For eksempel er fordel ved rimelig lån fra arbeidsgiver ikke skattepliktig dersom lånet ikke overstiger 3/5 av folketrygdens grunnbeløp og tilbakebetalingstiden er høyst ett år.
Det er heller ikke skatteplikt på arbeidsgivers dekning av ansattes utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforhold begrenset oppad til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved sporadisk eller ambulerende kontantsalg er det ikke krav til kassaapparat dersom slikt salg ikke overstiger 3 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Inntekter fra produksjon av ved vil ikke lenger kvalifisere for jordbruksfradrag, hvis Regjeringen får viljen sin.
Regjeringen foreslår endringer i jordbruksfradraget fra 2017. Et notat om dette er nå ute på høring, med frist 04.06.2016. Notatet inneholder forslag til flere endringer, og vi har skrevet om mulig avvikling av gjennomsnittslikning for skog i en tidligere artikkel. Høringsdokumentet er i seg selv på totalt 45 sider, og alle momenter blir for mye å ta for seg her. Vi ser på noen «høydepunkter» som er relatert til jordbruksfradraget:
Departementet foreslår å fjerne øvre grense i jordbruksfradraget. Slik ordningen fungerer i dag så gir den maksimalt jordbruksfradrag (ca 45.000) ved en jordbruksinntekt på ca 334 000 kroner. Bønder som har en høyere jordbruksinntekt enn dette vil med andre ord ikke oppnå høyere fradrag eller dra større nytte av ordningen ved å øke produksjon eller effektivitet. Regjeringen håper med dette grepet å stimulere de med midler og kapasitet til å øke produksjonen. Forslaget innebærer en direkte skattelette til de største, mest lønnsomme og mest effektive driftsenhetene.
Videre foreslår Regjeringen at også AS skal få jordbruksfradrag, men kun etter fast sats, uten bunnfradrag. Jordbruksfradrag for AS kan bidra til større skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og AS i landbruket. Grunnen til at de ikke foreslår bunnfradrag for AS er at de ønsker å forhindre at landbruksvirksomheter splittes opp i flere AS-er, som dermed ville hatt rett på hvert sitt bunnfradrag.
Det som hittil kanskje har vakt de sterkeste reaksjonene er at rett til jordbruksfradrag kun skal omfatte virksomhet som er direkte tilknyttet fôr- eller matproduksjon. En hel del omsetning på tilleggs- eller støttenæringer for norske gårdsbruk vil IKKE kvalifisere for jordbruksfradrag hvis forslaget går i gjennom:
Jakt og fiske, samt sanking av bær, kongler og mose mv.
Drift av grustak
Tjenesteyting med og utleie av betydelige driftsmidler på bruket til aktiviteter som ikke anses som jord- eller hagebruk
Pelsdyroppdrett
Produksjon av biomasse til energiformål, herunder ved
Biinntekter, dvs. inntekter fra næringsdrift utenom jordbruket der omsetningen ikke overstiger 30 000 kroner
Dyrking av blomster og andre prydvekster
Avl, oppdrett og oppstalling av hest
Visse inntekter fra deltakelse i deltakerlignet selskap.
Sykepenger knyttet til aktiviteter som ikke er omfattet av jordbruksfradraget
Visse typer kapitalinntekter
Ved å trekke slike inntekter ut av ordningen håper Regjeringen å stimulere til at en større andel arbeidskraft og ressurser legges inn i mat- eller fôrrelatert produksjon hos norske bønder. Regjeringen peker også på at det finnes mange virksomheter pr i dag som leverer likelydende tjenester/produkter som opplistet. Et stort antall av disse aktørene har ikke rett på jordbruksfradrag, dermed mener Regjeringen at jordbruksfradraget er konkurransevridende. Det er sannsynlig at dagens ordning gjør markedet vanskeligere for aktører som ikke er fradragsberettiget.
Vi i Vekstra kommer til å følge med på utfallet av høringen, og rapportere videre når det er nytt å melde.
Nå kan du levere selvangivelse med Næringsrapport skatt – en ny og forbedret løsning som er ment for bedrifter med enklere skattemessige forhold.
Fra 1. januar 2016 må alle næringsdrivende, uavhengig av selskapsform, levere selvangivelse med vedlegg elektronisk. I den forbindelse lanserer Skatteetaten en ny og forbedret løsning. For aksjeselskaper åpner løsningen 24. februar – enkeltpersonsforetak må vente til 31. mars. Skatteetaten anbefaler at denne løsningen benyttes dersom den passer for bedriften, det vil si de som ikke leverer via fagsystemer i dag. Skal du bruke løsningen, kreves det en viss regnskapsmessig forståelse. Du bør dessuten ha regnskapet klart og i orden.
Enkeltpersonforetak må levere selvangivelsen etter at Næringsrapport skatt er fylt ut. For aksjeselskap er selvangivelsen inkludert i løsningen.
Her er en oversikt over skjemaene som er slått sammen til en rapport i Næringsrapport skatt:
RF-1028 Selvangivelse for aksjeselskap
RF-1052 Avstemming av egenkapital
RF-1084 Avskrivning
RF-1125 Bruk av bil
RF-1167 Næringsoppgave 2
RF-1175 Næringsoppgave 1
RF-1217 Forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier
RF-1219 Gevinst- og tapskonto
RF-1224 Personinntekt fra enkeltpersonforetak
Merk! Løsningen er ikke tilgjengelig for alle typer virksomheter. Skatteetaten har laget en egen Veiviser – Les mer om den her.
Flere og flere arbeidsledige, synkende oljepris og kronesvekkelse har ikke lagt en demper på nordmenns feriebudsjett. I 2015 forventet reiselivsbransjen et litt magert år ifølge E24, men viste seg å bli nok et rekordår for nordmenn.
Selv om vi går usikre tider i møte hvor flere eksperter spår at statsbudsjettet kommer til å strammes inn, velger nordmenn allerede i romjulen å planlegge sommerferien for 2016. Pr-ansvarlig Elisabeth Larsen-Vonstett sier til E24 at «I reisene vi har solgt fra romjulen til nå, ser vi at folk har betalt seks prosent mer i snitt. De kjøper med andre ord dyrere reiser.» Hun mener at folk flest ikke blir rammet av denne krisen, og da ser det ikke ut til at nordmenn lar seg skremme. I tillegg er jo renten rekordlav påpeker hun. Dermed forventer utgående reiselivsarrangører enda en stigning i nordmenns feriebudsjett for 2016. Til E24 forteller sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, at han kan forstå hvordan nordmenn tenker, men ber Ola Normann om å være varsom. Han uttaler seg slik til E24: «… Spis en Grandiosa i stedet for å spise på restaurant, skrell gavebudsjettet og bruk mindre penger på ferie.»
Fra og med 1.1.2017 må alle kassasystemer som kjøpes, oppfylle kravene omtalt i en ny lov om kassasystemer.
Eksisterende systemer må oppgraderes eller utskiftes innen 1.1.2019 og bedrifter burde planlegge sammen med bokføringspliktige om å budsjettere inn endringen innen utgangen av 2018. Kunder som derimot skal gå til innkjøp av nytt system i 2016, bør påse at disse lar seg oppgradere for å tilfredsstille kravene innen 1.1.2017 og be om kostnadsoverslag til dette ved innkjøp.
Regjeringen har et ønske om å redusere omfanget av svart økonomi i kontantbransjen. I regjeringens pressemelding sier Siv Jensen at «- Dette er et viktig tiltak for å bekjempe svart økonomi og vil bedre konkurransevilkårene for lovlydige virksomheter.» I følge Regnskap Norge ser man at produsentene har laget egne «kreative» løsninger slik at brukeren kunne hindre å bli skattet riktig og pålagt korrekte avgifter. De forteller også at et kontrollarbeid avdekket bruken av et såkalt «Phantomware» i systemene tilrettela for unndragelse av brukeren.
Til nå har det ikke eksistert vedtatte lover for produsenter og importører, men at det er bokføringspliktige som har ansvar for å dokumentere og registrere de løpende rutinene ved kontantsalg. F. o. m. 1.1.2017 har produsenter og importører ansvar om å vedlegge en produkterklæring ved salg av nytt system hvor det står at systemet tilfredsstiller de nye kravene. Denne produkterklæringen skal alltid oppbevares sammen med kassaapparatet. Forskriften om kassasystemloven ble kunngjort den 21.12.2015 hvor kravene står utdypet. De nye systemene skal hindre brukerne å endre eller slette bruk av kassa ved bruk av en elektronisk journal. Denne journalen registrerer alle handlinger og funksjoner.
I følge Regnskap Norge er flere produsenter og importører i gang med å korrigere sine system for å oppfylle kravene. Det bes at kunder tar kontakt med sin leverandør for å høre om fremdriften av disse.
Fra i år blir bilgodtgjørelse over 3,80 per kilometer skattepliktig.
Det er som en del av budsjettforliket i statsbudsjettet at skattefri sats på bilgodtgjørelse blir redusert. Endringen innebærer at satsen settes ned med 30 øre til 3,80 kr pr km for alle personbiler. 2016 blir det første året der noe av statens sats blir skattepliktig – tidligere var skattefri sats og statens satser samkjørt. Siden satsen for bilgodtgjørelse i Statens reiseregulativ (kr 4,10 per kilometer) ikke endres, blir dermed 30 øre per kilometer skattepliktig.
Flere arbeidsgivere har i særskilt avtale, arbeidsavtaler, personalhåndbok og lignende forpliktet seg til å følge statens satser – men det er i utgangspunktet en sats som kun statsansatte kan kreve.
Arbeidsgivere som ikke har forpliktet seg til å benytte statens satser, bør vurdere å ta den skattefrie satsen i bruk for å unngå det merarbeidet splitting på skattefri og skattepliktig godtgjørelse gir.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
