ØkoRåd – Vekstra blir største franchisekjede i Norge

Den nye sammenslåingen ØkoRåd – Vekstra blir Norges største franchisekjede innen regnskap, foran Saga KL og Accountor. Nå skal franchise-modellen brukes til å sikre lokalt eierskap i den pågående restruktureringen i regnskapsbransjen.

Regnskapsbransjen er i en rivende utvikling som drives frem av nye muligheter innen teknologi. ØkoRåd og Vekstra har samme eierstruktur gjennom et franchise-konsept. Det betyr lokalt eierskap, lokal styring og nærhet til kundene og eget marked. Dette er og skal være kjedenes DNA, sier administrerende direktør Geir-Arne Mathisen i ØkoRåd Gruppen AS.

Vekstra og Økoråd inngår et samarbeid som skal komme ansatte og kunder til gode

Vekstra og ØkoRåd går nå sammen for å levere gode regnskap- og rådgivningstjenester til kunder over hele landet. Fagteamene i Økoråd og Vekstra har bred kompetanse på ulike bransjer innen SMB markedet, i tillegg har Økoråd spesialkompetanse på fiskeri og Vekstra har spesialkompetanse innen landbruk. Med bakgrunn i vår spesialkompetanse, ser vi at vårt samarbeid rundt primærnæring vil komme våre kunder til gode. Begge kjedene har vektlagt nærhet til kunder ved at vi er til stede i lokalsamfunn, en tilstedeværelse vi skal opprettholde og forsterke. Sammen vil vi ha fokus på kortreist rådgivning.  

Regnskap som basis for nye tjenester

Kjennskap til bedrifters regnskap, resulterer i at man kan veilede virksomheter rundt drift, strategi, og utvikling. Bærekraft er et annet område hvor mye man kan finne innsikt i regnskapet, spesielt rundt utslipp og ressursbruk. Vi ser at mange nå ønsker å tilby bedrifter tjenester innen bærekraft og bedriftsrådgivning, dette er tjenester regnskapsbransjen best kan levere. 

Mange har spådd regnskaps-kontorenes død og at teknologi vil erstatte regnskapsføreren. Vår erfaring er at aldri har regnskapskontoret og regnskapsrådgiverens rolle vært mer sentral og relevant. Vi behandler ikke lengre bare historiske tall, men dagsaktuelle tall. Denne utvikling har resultert i at regnskapet nå utgjør et godt styringsverktøy for kunder: Tallene er nå ferskvare og gjør regnskapet til et verktøy for å se trender og til å ta riktige beslutninger.  

Sammen skal Økoråd og Vekstra levere sterkere, smartere og bedre tjenester til kundene.

For å etterkomme behov i markedet går nå ØkoRåd og Vekstra sammen i et nyetablert selskap ØkoRåd – Vekstra AS fra 1.1.2023. Vi skal samle ressurser for å forsterke leveranser og tilbud til eksisterende og nye kunder.  Vi skal jobbe sterkere, smartere og bedre.  Kjeden blir nå landsdekkende med mer enn 40 kontorer. 

Det er riktig at teknologien driver frem utviklingen.  I regnskapsbransjen bidrar teknologisk utvikling til å automatisere en del funksjoner og rutinearbeid.  Imidlertid øker kompleksiteten i næringslivet og samfunnet ellers, som igjen fører til nye krav. Vi ser at våre kunder nå må rapportere på nye områder innenfor blant annet bærekraft, et fagområde som er helt nytt og som det kan være vanskelig å orientere seg i.  

Dokumenterbare data rundt bedrifters utslipp og ressursbruk finnes i regnskapet. Vekstra og Økoråd skal i fellesskap øke regnskapsføreres kompetanse, slik at vi skal kunne levere spisskompetanse og tjenester inne bærekraft til våre kunder.  

Regnskapsføreren har fått en sentral rolle i å, på vegne av myndighetene, føre kontroll med den enkelte virksomhet, herunder hvitvasking, GDPR, og åpenhetsloven.  Bærekrafts rapportering og grønn omstilling må til for at bedriftene skal kunne møte fremtiden.  Ingen er nærmere til å bistå bedriftene enn regnskaps-rådgiveren. 

Åpenhetsloven treffer små og mellomstore bedrifter

Vekstra erfarer at større bedrifter som er underlagt åpenhetsloven, ber sine underleverandører godkjenne deres etiske retningslinjer eller såkalte «Code og Conducts». Om du har mottatt et slike krav, bør du nøye vurdere innholdet, gjerne sammen med regnskapsføreren din, før du signerer.

Åpenhetsloven for å fremme menneskerettigheter i næringslivet

Åpenhetslovens trådte i kraft 1. juli 2022 og lovens formål er å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt håndtering av negative konsekvenser bedriften forårsaker.

Åpenhetsloven pålegger store bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å sikre et ansvarlig næringsliv som unngår å gjøre skade på mennesker, samfunn og miljø. Store bedriftene må derfor vite at underleverandører leverer å tråd med kravene. Alle selskaper, uansett størrelse, forventes å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de håndterer risiko for negativ påvirkning bedriftens aktivitet medfører, samt å rette opp skade.

Bedrifter skal bidra til å:

• Bevare miljøet
• Respektere menneskerettigheter
• Ivareta arbeidstakerrettigheter
• Unngå korrupsjon og smøring

Aktsomhetsvurdering

Det er forventet at bedrifter gjennomfører aktsomhetsvurderinger, også kalt due diligence, for å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan bedriften håndterer konsekvenser av egen virksomhet. Regjeringen henviser til OECD sine retningslinjer vedrørende aktsomhetsvurderinger. OECD har laget en veider for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger, som du kan lese i sin helhet her. Veilederen er oversatt til norsk, og den kan du finne her.

Din regnskapsfører kan hjelpe

Hvor stor din bedrift er, hva bedriften produserer, om bedriften har utenlandske leverandører og andre forhold, vil avgjøre omfanget av en aktsomhetsvurdering. Om du mener at din bedrift må gjennomføre en aktsomhetsvurdering og dere ikke har tid, kompetanse eller kapasitet til å gjøre dette selv, ta kontakt med din regnskapsfører. Denne vil sette deg i kontakt med ansatte i Vekstra som kan hjelpe deg i prosessen.  

Bærekraftsrapportering gjelder ikke bare for store bedrifter

Små og mellomstore bedrifter er ofte underleverandører eller kunder av større bedrifter og de leverer tjenester gjennom anbud. Dette, sammen med behovet for ny finansiering, resulterer i at mindre bedrifter må utarbeide en bærekraftsrapport. Den som er nærmest til å hjelpe, er bedriftens regnskapsfører.

Hva er en bærekraftsrapport?

En bærekraftsrapport er det man kaller en ikke-finansiell rapport, en rapport hvor man presenterer bedrifters bærekraftsarbeid. Bærekraft innebærer tre hovedelementer; hvordan bedriften påvirker miljø, bedriftens sosiale forhold og hvordan bedriften styres. ESG er en ofte bruk term om bærekraftighet. ESG, eller Environmental, Social and Governance oversettes til miljø-, sosiale- og styringsmessige forhold på norsk.

Hvordan en bedrift påvirker miljøet handler om blant annet hvor stort utslipp bedriften har av klimagasser, hvor mye avfall bedriften produserer og hvordan bedriften utnytter sine ressurser. Bedriftens regnskap danner grunnlag for å lage et klimaregnskap og det kan gi oversikt over hvordan man utnytter tilgjengelige ressurser. Analyse av regnskapsdata kan gi verdifull innsikt av utslipp og ressursbruk, en innsikt som igjen kan benyttes til å ta styringsmessige grep for å bli mer bærekraftig. Bedriftens sosiale forhold handler om arbeidsmiljø, sikkerhet, personvern og at menneskerettigheter og arbeidsrettigheter overholdes.

Å rapportere på bærekraft innebærer at bedriften kommuniserer ut målsettinger rundt bedriftens miljømessige påvirkning, bedriftens sosiale forholde, samt hvordan bedriften styres. I tillegg til at målene skisseres, skal rapporten beskrive hvordan man skal nå disse målene. FNs 17 bærekraftsmål har satt fokus på bærekraftig utvikling og mange bedrifter har integrert ett eller flere bærekraftsmål inn i bedriftens strategi. Integrering av bærekraftmål i egen strategi og synliggjøring av dette arbeidet, er en fin måte å vise at bedriften har en grønn profil

Hvem må rapportere?

I utgangspunktet er det store bedrifter som er pålagt å lage bærekraftsrapporter. En stor bedrift er en bedrift som skårer på to av tre kriterier:

1. salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. balansesum: 35 millioner kroner
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Mindre selskaper kan og lage bærekraftsrapporter, noen fordi de ønsker å synliggjøre sitt bærekraftsarbeid, andre fordi de må ha en i sammenheng med at de trenger ny finansiering eller fordi de leverer tjenester gjennom anbud. Andre må lage en rapport over sitt bærekraftsarbeid basert på at leverandører de leverer produkter eller tjenester til, krever dette av dem.

NSRS, GRI og EUs taksonomi, hva er dette

NSRS er en bærekraftrapporteringsstandard for SMB-markedet, utviklet av Regnskap Norge og søsterorganisasjonene i Sverige og Finland. Rapporten består av 64 rapporteringskrav hvorav 46 er beskrivende og 18 er beregninger. Standarden består av 11 trinn og sluttresultatet er en bærekraftsrapport.

Gri eller Global Reporting Initiativ er en omfattende bærekraftsrapporteringsstandard som gjerne benyttes av større bedrifter. Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetens interessegrupper, hvor de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift, kan kommuniseres og forstås.

EU sin taksonomi er grunnmuren i Europas handlingsplan for bærekraftig finans. Taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hva bærekraftig aktivitet er og er et godt verktøy for bedrifter som ønsker å klassifisere sin bedrift som bærekraftig. For at en bedrifts aktivitet skal bli definert som bærekraftig, må den:

1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål:

• Begrensning av klimaendringer
• Klimatilpasning
• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
• Omstilling til en sirkulærøkonomi
• Forebygging og bekjempelse av forurensing
• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

2) Ikke vil være til skade for noen av de andre miljømålene

3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter

Regnskapsførerne i Vekstra kan hjelpe deg med bærekraftsrapportering

Vi i Vekstra har sett at om vi tar utgangspunkt i bedriftens regnskap, vil vi kunne bistå våre kunder i å lage en bærekraftsrapport med dokumenterbar informasjon. Å sette dokumenterbare mål er det viktigste for at bedrifter skal bli grønnere. Om du ønsker kan vi bistå deg med å lage rapporter ved hjelp av NSRS sin standard, GRI-standarden eller en enkel rapport etter et ESG-oppsett. Ta kontakt med din regnskapsfører om du har spørsmål.

Klimaregnskap for å få ned klimautslipp

Norges målsetting er å få ned klimautslipp med 55 % innen 2030. For å nå dette målet må alle bidra, og første skritt er å vite hvor bedriften har utslipp og hvor stort utslippet er. Regnskapsførerne i Vekstra har tilgang på verktøy for bedrifter som ønsker å kartlegge aktiviteter som er med å påvirke klimaet, og som igjen kan benyttes til å sette inn tiltak.

Hvordan regnskapet danner grunnlag for klimaregnskap

Tradisjonelt er regnskapet en oppstilling av bedrifters inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld, og bunnlinjen er ofte sett på som det viktigste utkomme av regnskapet. Bunnlinjen viser bedriftens økonomiske resultat for året. Det mange ikke tenker på er at regnskapet består av data, mye data. Det består av informasjon om alt bedriften har kjøpt inn og det bedriften har solgt. Grunnlag for informasjonen finnes i bilag. Tidligere ble bedrifter bilag leverte i ofte sirlig strukturerte permer, på regnskapsføreres kontor. Regnskapsfører registrerte så summer i sitt system.

Nå leveres bilagene som regel gjennom en app eller på nett. Kunden tar et bilde av bilaget og laster dette inn i systemet. Systemet leser deretter bilaget og dataene vises som linjer. Denne måten å behandle bilag på har resultert i at mer enn summen blir registrert. Hvor kjøpet er gjort, hvilke produkt som er kjøp, mengde, liter, kilo eller kilowattimer blir registrert.

Data som er registrert i regnskapet kan overføres til verktøy som lager klimaregnskap. Nødvendige data som mengder blir trukket ut og deretter målt mot andre databaser som forteller om utslippsfaktorer, eksempelvis PHP-protokollen. Algoritmer omgjøre så data funnet i bilag om til CO2 utslipp og på denne måten kan bedrifter få ut klimaregnskap.

Alle må redusere utslipp for å nå målsettinger som er satt i Parisavtalen

Parisavtalen er en avtale som forplikter alle til å redusere utslipp. Forurensningsloven pålegger oss å ikke forurense. Loven skisserer i §6 at forurensning forstås som:

• tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen
• støy og rystelser
• lys og annen stråling
• påvirkning av temperaturen

som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. §7 skisserer at alle har plikt til å unngå forurensning.

Klimagasser tilfører luften gasser og påvirker temperaturen og kan dermed defineres som forurensning og forurensningsloven sier at alle plikter å unngå å forurense. Et klimaregnskap er et verktøy som gir bedrifter oversikt over eget utslipp og dermed oversikt over bedriftens klimapåvirkning. Denne innsikten kan benyttes til å iverksette tiltak for å redusere egne direkte utslipp og andre indirekte utslipp bedriften har.

Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser

Tiltak kan innebære å elektrifisere bedriftens bilpark, isolere bygningsmasse eller å investere i solcellepanel. Andre klimatiltak din bedrift kan ta, er å ta grep om energiforbruket, sette krav til underleverandører, eller vurdere reiseaktivitet i bedriften.

Ta bærekraftssamtalen med din regnskapsfører

Energieffektivisering medfører ofte en investering, men er på sikt kostnadsbesparende. Det er og mulig å søke om støtte til energieffektivisering. Din regnskapsfører kan bistå deg med å  vurdere løsninger, lage kostnadsanalyser og klimaregnskap, samt bistå i søknadsprosessenom du kan søke om midler til disse investeringene. Om du har spørsmål, anbefaler vi deg å ta kontakt med din regnskapsfører.