Vekstra vokser. Vekstra Evje og Bygland blir med i kjeden

Vekstra vokser. Vekstra Evje og Bygland blir med i kjeden

Vekstra vokser. Vekstra Evje og Bygland blir med i kjeden

Evje Landbruksregnskap AS ble i 2018 med i Vekstrakjeden og går nå under navnet Vekstra Evje og Bygland.  Med 5 ansatte og lokalt eierskap, ønsker regnskapskontoret å bistå lokale virksomheter med økonomisk rådgivning og regnskapsføring. 
Vekstra Evje og Bygland holder til i Setesdalen, med kontor både på Evje og på Bygland. Det er et lokaleid kontor i vekst, og tar på seg oppdrag innen landbruk og forretning.
 
Terje Bystøl stiftet Evje Landbruksregnskap i 2014. Kundeporteføljen bestod da av landbrukskunder. I starten av 2018 utvidet han virksomheten og ansatte 3 regnskapsførere. Samtidig fikk selskapet nye medeiere, bland andre Evelyn Honnemyr fra Vekstra Regnskap Øvrebø AS. Evelyn gikk inn som daglig leder da hun ble medeier i Vekstra Evje og Bygland.
 
Samarbeidet med Vekstra Regnskap Øvrebø AS medførte til at kontoret i dag fører både landbruk og forretningsregnskap; alt fra melkebonden i bygda, til de større næringsdrivende virksomhetene.
 
Vekstra ser Vekstra Evje og Bygland som en solid samarbeidspartner og ønsker dem velkommen inn i kjeden. 

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Ypparlege regnskapsteneste og service frå Vekstra Fredheim

Ypparlege regnskapsteneste og service frå Vekstra Fredheim

Ypparlege regnskapsteneste og service frå Vekstra Fredheim

Balder Brygg i Leikanger i Sogn starta opp ølproduksjon i juni 2012. Balder Brygg nyttar Vekstra Fredheim som rekneskapskontor. Hovudårsaka til at val av rekneskapsførar fall på Fredheim, er at dei leverar ypparlege teneste og service. Rekneskapen er i trygge hender og vert ført etter fastsette lover og reglar. At bryggjeriet og Vekstra Fredheim er lokalisert i same bygd er ein stor fordel for Balder Brygg. Nære relasjonar gjennom et langt liv, samt kort veg til bistand gir tryggleik.
 
Produksjonen til Balder Brygg er tufta på lokal entusiasme og vidareutvikling av meir enn tusen år gammal vestnorsk heimebryggtradisjon. Ifølgje den eldste norske lovgivinga, Gulatingslova, var det brot på kristenretten å unnlata å bryggja øl. Dette var eit viktig grunnlag for at øltradisjonen heldt seg oppe gjennom årstider med svarteprestar og fordømming av denne «gudegåva til menneska». På Austlandet tok spriten styringa og øltradisjonen fall bort.
 
Det faktum at Leikanger har 35-40 aktive heimebryggjarceller, understøttar forankringa vår og gir Balder Brygg eit eineståande utgangspunkt for å vidareutvikle desse vestnorske tradisjonane. Betre styring av prosessen og bruk av moderne gjærkulturar skal sikre resultatet og tydeleggjere profilen vår, samtidig som den vestlandske øltradisjonen vidareutviklast.
 
Balder satsar primært på produksjon av lagerøl (undergjæring). Dette er ei unik satsing for eit mikrobryggjeri. Undergjæren løftar den gamle øltradisjonen til nye høgder for dei øltypane der vi vil framheve maltet som ølet sin kropp, slik vi gjer med vår Sognapils, Grabokk, Stabokk, Julebukk, Turken, Kjedlarpils og Eplepils. Denne produksjonsteknikken krev lengre gjæringstid, og sidan vi ikkje vil filtrere ølet vårt, og ei betydeleg lengre lagringstid enn overgjæra øl (ale). Denne ekstrakostnaden håpar vi at kundane våre er villige til å betale for ekstra god smak og klårare øl.
 
Vår Gammal-Ole, derimot, er ei rein vidareføring av gammal tradisjon utan ovannemnte forbetringar. Dette ølet representerer det typiske vestnorske heimabryggjet, slik vestlandske vikingar truleg tok det med til England, der denne tradisjonen er halden ved like gjennom dei såkalla old ale-ane.
 
Også vår Bergen Pale Ale (BPA) er overgjæra. Men vår pale ale skal ikkje dra sjøvegen til India, slik IPA-en skulle. Vår BPA skal berre over Vikafjellet og ned til Bergen. Humlinga er difor meir beskjeden, men gir frisk og sitrusprega lukt og smak – både i sin opphavlege 5,7 %-versjon og i butikkversjonen (4,7 %).
 
Tradisjonsbaserte produkt er kopla med tradisjonsbundne namn. Balder Brygg hentar inspirasjon til namn og logo frå den 8 meter høge bautaen Baldersteinen i Balders hage. Her trakka Harald Hårfagre sine barnebein, inntil han vart flytta til Karmøya. Balder Brygg satsar på kvalitet og nisjar. Ei klar nisje er altså vårt undergjæra øl. På denne måten foredlar vi det gode i gammal, lokal heimebryggtradisjon – ølet som sjølv gudane elskar – og deler det med våre kresne kundar.
 
Bærekraftig drift i Balder Brygg
Produksjon av øl har i hovudsak eit restavfall. Dette er det såkalla dravet (restar av maltet/kornet) etter at meiskinga er unnagjort og vørteren silt ut.
 
Balder Brygg leverer alt drav til ein lokal bonde som bruker dette som for til sine grisar. Saman med bonden planlegg vi nå testing av nokre av våre øl saman med grilla smågris som er fora på vårt drav. Balder Brygg ser på prosjektet som spanande og meiner dei kan garantere eit godt resultat!
 
Balder Brygg tappar omlag 90 % av sitt øl på glasflasker. Dei er medlem av Grønt punkt, som dokumenterer at omlag 95 % av glasflaskene returnerast som glasavfall som deretter resirkulerast. For eit bryggjeri som Balder Brygg, som leverer øl over store deler av landet, sjølv om det ligg ute i distriktet, er dette ei meir miljøvenleg ordning enn bruk av pant og retur til bryggjeriet.
 
Balder Brygg påpeiker at dei lagar det heilnorske ølet Norveg. I tillegg til norsk malt og humle, brukar vi lokale urter som sprake (einer) og Skårakonge (Bergmynte) i desse øla. Dei brukar saft av lokale eple og bringebær i høvesvis Eplepilsen, i Harald Hårfagre-ølet og Eirik Blodøks-ølet dei produserer.
 
At øl er kultur og tradisjon, er ingen floskel i Balder Brygg!

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Bærekraftig eller sirkulær forretningsmodell

Bærekraftig eller sirkulær forretningsmodell

Bærekraftig eller sirkulær forretningsmodell

Vekstra er med i Norges første sirkulære regnskapsklynge. Klyngen skal løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift i omstillingen til sirkulær økonomi.
Vi søker kunder som ønsker å bidra inn i denne klyngen. Er du interessert i å legge om driften din til en mer bærekraftig eller sirkulær modell, eller har du allerede lagt om? Vi er interessert i å komme i kontakt med deg. 
Ta kontakt med Karin Austeng på ka@vekstra.no
skisserer 7 grunner til at norsk landbruk kan vise vei i sirkulærøkonomien.
Regnskapsfører har en nøkkelrolle når kundene skal omstille sine virksomheter til sirkulære forretningsmodeller. Nye forretningsmodeller påvirker bokføringen og økonomistyringen, og medfører ofte behov for nye finansieringsløsninger.
Nedenfor finner du de 7 punktene Landbruk.no skisserer og som kan gi deg ideer til hva du kan gjøre, eller kanskje du innser at du allerede tenker sirkulært.
 
1. Produksjon med evighetsperspektiv
Tenk sirkulært fra start og lag produkter slik at de lett kan gjenvinnes eller gjenbrukes. Norge har nulltoleranse for sykdommer som salmonella og MRSA. God dyrehelse gir gode muligheter til å finne nye bruksområder for norske restråstoff. At Norge er fri for salmonella er utgangspunktet for at Nortura kan lage plaster av norsk egg. Les mer her
 
2. Digital teknologi sikrer sporbarhet gjennom verdikjeden
For å ha kontroll på råvarer og restråstoff må vi også ha kontroll på deres reise gjennom verdikjeden. En mer detaljert sporing vil kunne bidra til å redusere svinn og dårlige matvarer.
Dagens teknologiske verktøy og rivende utvikling legger til rette for en utvidet og helhetlig forståelse av bedriftenes og verdikjedenes økonomistrømmer.
 
Regnskap Norge sier at det er i dette mulighetsbildet verdien av regnskapsførernes kompetanse blir tydelig – som innovatør og strategisk rådgiver for næringslivet. Styrken til regnskapsføreren ligger i å samle, strukturere og rapportere data. Denne informasjonen kan måle ressurser og ressursflyt med ulik kvalitet og verdi. Økonomiregnskapet vil kunne suppleres av et materialflytregnskap idet vi går over til en økonomi som er mer opptatt av ressursproduktivitet. Regnskapsføreren er den naturlige «bokfører» og oversetter av alle disse dataene.
 
3. Oppretthold og bevar det som allerede er, fremfor å kaste
For å forbedre ressursutnyttelsen må vi også sørge for å reparere, bevare og oppgradere ressurser. Norilia har samarbeidet med farmasimiljøene ved Universitetet i Oslo for å finne ut hvilke råstoffer som kan være interessant i farmasi. Et råstoff som farmasøytene var spesielt interesserte i er kollagen fra norske husdyr. Les mer her
 
4. Revurder forretningsmodellen og tenk nytt rundt verdiskaping
Din regnskapsfører kan bidrar til vekst og lønnsomhet ved å gi råd om økonomistyring og finansieringsløsninger i sirkulære forretningsmodeller. «Business as a service» har blitt et slagord for mange som driver med forretningsutvikling. Det handler om å tenke på det man selger som en tjeneste, fremfor for et produkt.TINE Kukraft, der husdyrmøkk brukes som drivstoff til melkebilen, er et eksempel på hvordan TINE har tenkt annerledes rundt sin forretningsmodell. Les mer her Tise er et annet eksempel. De har laget en app for gjenbruk av klær. Les mer om forretningsmodellen til Tise her
 
5. Bruk avfall som en ressurs
Årlig produserer norsk landbruk 415 000 tonn med restråstoff etter matproduksjon. I dag benyttes mye av restråstoffet til dyrefôr. I Nofirmas rapport, «Kartlegging av restråstoff fra jordbruket, gis det noen eksempler på hvordan restråstoffet kan brukes til bedre betalte produkter. De beskriver produktet «Grønt kjøtt», utviklet av matprodusenten Jæder Ådne Espeland AS, hvor utsorterte grønnsaker blandes inn i kjøttprodukter. Les rapporten her Balder Brygg sitt avfall blir en ressurs for bønder. Les mer om Balder Brygg her
 
6. Prioriter fornybare ressurser fremfor fossile ressurser
Overgangen fra fossile råvarer til fornybare råvarer er en viktig del av sirkulærøkonomien. Landbrukets fundament er biologiske ressurser. Å nyttiggjøre seg disse i større grad vil bli stadig viktigere fremover. Nordic Garden har gått sammen med Innherred Renovasjon og Ecopro for å utvikle torvfrie produkter av norske resirkulerte råvarer. Den nye jordfabrikken er lokalisert i Verdal og produksjonen er allerede i gang. Les mer om prosjektet her
 
7. Gå sammen for å skape nye verdier
Det siste elementet som dras frem av Circle Economy handler om å jobbe sammen gjennom verdikjeden. Samvirke som foretaksform er spesielt godt rigget for dette. I et samvirke er medlemmene og brukerne av virksomheten og virksomheten styres av brukerne. Les mer om samvirke her
Samarbeid med din regnskapsfører kan og være nyttig for å skape nye verdier.

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Vi ønskjer Økonomiservice velkommen i Vekstra sitt partnerskap

Vi ønskjer Økonomiservice velkommen i Vekstra sitt partnerskap

Vi ønskjer Økonomiservice velkommen i Vekstra sitt partnerskap

Økonomiservice AS går inn i Vekstrakjeda Det er med glede vi kan fortelle at vi har fått med oss enda eitt kontor i Vekstrakjeda. Frå 1. april 2019 blir Økonomiservice AS eit Vekstrakontor.
Økonomiservice er medlem i Regnskap Norge og er eit autorisert rekneskapsbyrå som held til i Lærdal, Sogndal, Årdal, Vang og Leikanger. Med 28 tilsette og 13 autoriserte rekneskapsførarar, er dei eit av dei større sjølvstendige rekneskapsbyråa i landet.
 
Økonomiservice har dei siste åra hatt fokus på kompetanseheving, teknologiutvikling og programvareutvikling. Verksemda har difor mange tilsette med god kompetanse innanfor alle fagområde. Dei har ein moderne teknologi og programvare som gjer dei tilsette svært mobile i arbeidet, og samtidig gjev kundane tilgang til sine rekneskap, f.eks. ved å ta ut sine eigne rekneskapsrapporter via internett.
 
Økonomiservice meiner framtida inneheld mange spanande utfordringar, spesielt når det gjeld teknologiutvikling og kompetanseutvikling. Strategiske satsingar for kontoret er difor å ta i bruk ny teknologi, utvikla kompetanse og sikre dei tilsette rett kompetansenivå.
 
Å inngå alliansar og samarbeid med selskap som det er naturleg å samarbeide med er ei viktig strategisk satsing for Økonomiservice. Vekstra ble vurdert og anset som ein solid partnar. 
 
Vi ønskjer Økonomiservice velkommen inn i vårt partnarskap

 

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Kildeskatteordning eller ordinær skatt?

Kildeskatteordning eller ordinær skatt?

Kildeskatteordning eller ordinær skatt?

Mange bønder benytter utenlandsk arbeidskraft i sommerhalvåret. Du som arbeidsgiver bør veilede arbeidstaker i ulike spørsmål, blant annet skatteordninger. Skatteprosenten i kildeskatteordningen er flat, mens ordinær skatt er progressiv. Det kan derfor være vanskelig å vite hvilken løsning arbeidstaker bør velge. 
 
Det kan være lurt å spørre regnskapsfører om råd.
Den nye kildeskatteordningen som ble innført fra 2019 for utenlandske arbeidstakere, kan medføre skatteskjerpelse. Kildeskatteordningen går i korthet ut på at arbeidsinntekt beskattes med en flat sats på 25 %. Arbeidstakeren kan ikke kreve noe fradrag, og han/hun slipper å levere skattemelding og å vente på skatteoppgjør.
Norges Bondelag har gått ut med en artikkel hvor de sier
«Vår klare oppfordring er å bistå arbeidstakerne med å velge ordinær beskatning» og «har arbeidstakeren en årsinntekt opp til kr 463 200, det vil si en bruttomånedsinntekt opp til kr 38 600, vil det lønne seg å beskattes etter ordinære skatteregler.» Les hele artikkelen her
 
Eli Svebakk-Johansen fra Vekstra Nordre Vestfold SA mener dette ikke er helt korrekt og har meldt ifra til Bondelaget. Grensen på 463 200 kr som Bondelaget har satt for hvor ordinær beskatning er bedre enn kildeskatt, gjelder om vedkommende jobber 12 måneder i landet.
 
Dersom en utenlandsk arbeidstaker arbeider 6 måneder i Norge, er skjæringspunktet hvor ordinær beskatning er bedre enn kildeskatt mye lavere, nærmere 230 000 kr. Jobber arbeidstaker mindre enn 6 måneder, er summen enda lavere. En forutsetning er at arbeidstaker ikke har andre fradrag utover minstefradraget. Har en andre fradrag kan det lønne seg å ta ordinær skatteordning uavhengig av inntektens størrelse. Det bør derfor gjøres en vurdering av hver enkelt arbeidstaker.
 
Det er viktig å huske på at om arbeidstaker er i kildeskatteordningen, kan de endre til ordinær skatteordning helt frem til april året etter inntektsåret. Velger arbeidstaker ordinær beskatning kan de ikke bytte tilbake til kildeskatteordning.
 
Det er mye å ta hensyn til og det vil derfor være lurt at arbeidsgiver og arbeidstaker tenker seg om før en går ut av kildeskatteordningen. Vi bistår gjerne med spørsmål rundt dette.

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner

Våren nærmer seg med stormskritt. Er du forberedt?

Våren nærmer seg med stormskritt. Er du forberedt?

Våren nærmer seg med stormskritt. Er du forberedt?

Gudbrand Tingelstad jobber på Vekstra-kontoret Hadeland Regnskap AS og har god kjennskap til landbruk. Han er opptatt av at det nå er viktig for bonden å gjøre de nødvendige forberedelser for våren, da den nærmer seg med stormskritt.
På spørsmål om hva som er viktig å gjøre før våren er her, sier Gudbrand at tiden nå er inne for å lage en gjødselplan, og det samme gjelder innkjøp av såfrø og gjødsel. Det er viktig å få bestilt i tide før teleløsning setter begrensninger på inntransport.
 
Videre nevner Gudbrand at det er fint å kunne bruke lysere dager framover for en grundig gjennomgang av maskiner og utstyr, og å få utført nødvendig vedlikehold i god tid før forventet våronnstart. Der gjødselplanen viser at det er behov for kalking, kan det være aktuelt å vurdere å få kjørt ut kalk på snøen så lenge det er tele, og det ikke er fare for avrenning med snøsmelting.
 
I tillegg til den praktiske forberedelsen til våren, er det også tid for avslutning av regnskapet for året vi har lagt bak oss. Her er det nå (for de som ikke allerede har gjort det) tid for å levere siste opplysninger og nødvendige årsoppgaver slik at ajourføring av regnskapet kan ferdigstilles i god tid før MVA-fristen 10. april.
 
Mens det ennå er litt rolig og fortsatt påfyll av snø, kan det også være tid for å vurdere om eget regnskap bør gjøres helt digitalt med automatisk registering i regnskapssystemet og attestering og betaling fra MinSide. Da slipper du å logge på nettbanken og taste konto, beløp og lange KID-nr. Her er det betydelige tidsbesparelser å hente for bonden særlig i hektiske perioder som våronna er. Samtidig gir det mulighet for et mye mere ajour regnskap med løpende oversikt og utvikling.
 
Gudbrand gir et siste viktig råd og sier at en viktig forberedelse til den trivelige, men hektiske våronna, er å forberede kroppen til lange dager på traktor’n. Han oppfordrer til å bruke flotte dager framover i skisporet, eller andre turer i naturen der man blir litt svette på ryggen og får brukt hele kroppen! Om du bruker et Vekstrakontor til å føre regnskapet har du anledning til dette:
 
Vekstra kan bidra med å få laget gjødselplan og beregne kalkingsbehov, vurdere utskiftingstidspunkt på maskiner opp mot forventet vedlikeholdskostnader, legge til rette og bistå med å gjøre regnskapet digitalt og da hverdagen lettere.
 
Jobben med å forberede kroppen fysisk rustet til våronna må hver enkelt gjøre selv.

Få med deg siste nytt!

Din økonomipartner