Med de nye reglene og lavere investeringskrav har mange nå valgt å gå fra Enkeltpersonsforetak (ENK) til å etablere Aksjeselskap (AS). Men er det egentlig så fordelaktig?Det er fordelaktig for myndighetene – såpass vet vi. Og for deg?
Å sette seg inn i detaljene rundt det man begir seg ut på når man velger selskapsform er ikke bare viktig for deg og din økonomiske framtid – det er din plikt som myndig voksen person og deltaker i samfunnet. Skal du starte en bedrift, bør du ha en formening om ansvarsforhold, lønnsomhet og risiko. Å ta kontakt med et regnskapsbyrå som gir deg gode råd og konstruktiv veiledning er noe av det smarteste du kan gjøre. Her finner du en kort og enkel oversikt over de største forskjellene mellom ENK og AS, som er de selskapsformene flest velger. Oversikten kan være et godt utgangspunkt for å stille de rette spørsmålene til din regnskapsfører.
Risiko er en avgjørende faktor
Vi mener at det mest utslagsgivende for om du bør velge AS eller ENK bør være graden av risiko. Og risiko kan bety forskjellige ting. For mange er sikkerhet i forhold til sykdom og arbeidsledighet viktig, for andre er det viktigere med penger på bunnlinja. (mer…)
Regnskapsførerne Vekstra har fått ny hjemmeside. Enn så lenge vil både gammel (på www.vekstra.no) og denne nye ligge aktiv på nett. Vi jobber i disse dager med å flytte over informasjon fra den gamle til den nye. Dette arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2012.
Rett før sommerferien i år fikk vi produsert en digital brosjyre om Regnskapsførerne Vekstra. Denne kan leses digitalt på nett ved å klikke på bildet til høyre. Har du andre spørsmål til oss eller hvis du ikke finner frem til den informasjonen du leter etter på nett, ring vårt sentralbord eller send en e-post til vekstra@vekstra.no
I en hektisk hverdag kan aggressive selgere mislede eller villede nyetablerte næringsdrivende til å korrigere firmaopplysninger, underskrive på det som de tror er en gratis tjeneste, eller betale for en tjeneste som ikke er bestilt. Navneforveksling eller opplysninger om kun å videreføre et tidligere abonnement er ofte årsaken til at næringsdrivende, på feilaktig grunnlag og mot sin vilje, inngår denne type avtaler. Men når er en avtale bindende og kan avtalen settes til side?
I Norge gjelder såkalt avtalefrihet. Det innebærer at det som hovedregel ikke gjelder formkrav til hvordan en avtale skal inngås -muntlig eller skriftlig. De langt fleste avtaler mellom næringsdrivende inngås skriftlig. Skriftlige avtaler er også enklest å bevise og derfor lettere å kreve gjennomført.
Det er ikke angrerett på avtaler om kjøp og salg av varer og tjenester mellom næringsdrivende. En inngått avtale, muntlig eller skriftlig, er bindende etter sitt innhold. Dersom kunden er misledet eller villedet til å inngå en avtale som han enten ikke har ment å inngå eller feilaktig har oppfattet innholdet av, kan dette i seg selv være et rettslig grunnlag som kan påberopes for å hevde av avtalen er ugyldig.
En del av de såkalte nettkatalogtilbyderne og lignende aktører som selger internettoppføringer til næringslivet har et frynsete rykte. Dersom selger ikke kan fremlegge en skriftlig avtale, alternativt en avspilt samtale der det klart fremgår at samtalen aksepteres tatt opp på bånd og hva partene har blitt enige om, vil nettkatalogtilbyderen ha en lang vei å gå dersom han likevel hevder å ha inngått en bindende avtale. (mer…)
Fylkesmann i Hedmark offentliggjorde i august en rapport om landbrukets betydning for verdiskaping og sysselsetting i fylket. Rapporten som er utarbeidet av Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlansforskning (ØF) tar for seg primærproduksjon og foredling innen både jord- og skogbruksnæringa.
Landbruket og landbruksbasert industri i Hedmark, både jord og skog, gir grunnlag for 14.000 arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5 milliarder kroner. Hele 16 % av sysselsettingen og 11 % av verdiskapingen i fylket er dermed landbruksbasert. Landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner i Nord-Østerdal, og medregnet industrien for over 20 % av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Dette er første gang det er gjort en fullstendig analyse av verdiskaping og sysselsetting i verdikjedene både for jord og skog, inkludert foredling og tilleggsnæringer i Hedmark. Analysen er avgrenset til foredlingsvirksomhet som er avhengig av lokal råvareproduksjon. Rapporten gir derfor et bilde av den gjensidige avhengigheten mellom råvareproduksjon og mye av foredlingen, spesielt på jordbrukssiden.
Primærlandbruket i Hedmark sysselsatte i 2010 5.370 personer. Dette tilsvarer 6,2 % av sysselsettingen i Hedmark. Bare Oppland og Nord-Trøndelag har litt større andel. Landbruksbasert industri sysselsatte 4.100 personer. Medregnet sysselsatte i undervisning, avlsmiljøer, offentlig og privat tjenesteyting og ringvirkninger på øvrig næringsliv, gir primærnæringene grunnlag for arbeid til 14.000 personer i Hedmark. Dette tilsvarer drøye 16 % av sysselsettingen i fylket. Det er store variasjoner mellom regioner og kommuner. Primærnæringene betyr mest i Nord-Østerdal, hvor landbruket står for over 20 % av sysselsettingen i flere kommuner. Hamarregionen har størst andel av samlet sysselsetting i landbruket (37 %), fulgt av Nord-Østerdal (30 %).
”Rapporten bekrefter at landbruket er viktig i fylket vårt, men også at foredlingsindustrien og tilhørende virksomheter har et stort omfang i Hedmark. Faktisk er det slik at Hedmark har størst verdiskaping fra foredlingsindustrien av alle fylker etter Oslo. Vi vil bruke rapporten til å målrette arbeidet med å videreutvikle landbruket og landbruksbasert virksomhet i fylket. Men vi tror den også vil være et viktig verktøy både for næringa selv, bedrifter og kommunene i deres arbeid”
Fylkesmann Sylvia Brustad og fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen.
Tømmeravvirkningen første halvår i 2012 var på 4,67 mill m3. Dette er litt høyere enn same tidsrom i 2011, og det høyeste som er målt på 2000-tallet. Skogeiernes bruttoinntekt av tømmersalget første halvår 2012 utgjør over 1,5 milliarder kroner. Tre fjerdedeler av volumene er fra granskog.
I år steg prisene på sagtømmer fra mars til juni. På samme tid i 2011 var prisene på sagtømmer stabile. Sagtømmerprisene på gran og furu lå i juni på hhv 399 og 417 kr/m3, som er hhv 31 kr og 23 kr lavere enn i juni 2011.
Massevirkeprisene har vært stabile etter fallet de hadde i januar i år. I juni 2012 endte massevirkeprisen for gran og furu på henholdsvis 254 kr/m3 og 248 kr/m3. Dette er hhv 39 kr (13 %) og 36 kr (13 %) lavere per kubikkmeter sammenlignet med juni 2011
For mer statistikk og grafisk fremstilling, klikk her
I første halvår i år var det hele 76,5 prosent flere nyregistreringer av aksjeselskap enn i samme tidsrom i fjor. Samtidig sank antallet nye norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med 60 prosent. Årsaken er redusert krav til aksjekapital i AS.
I løpet av årets seks første måneder ble det registrert 13 693 nye AS, mot 7 758 nye AS i samme periode 2011. Dette er en økning på 76,5 prosent. Bestanden av NUF i Foretaksregisteret har sunket med 1 463 i løpet av første halvår. Reduksjonen er resultat av at antallet nyregistreringer har sunket med 60 prosent, samtidig som antallet slettinger har økt med 30 prosent, sammenlignet med samme periode 2011. Mens det i første halvår 2011 ble registrert 2 115 norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), ble det i samme tidsrom i år registrert 867 NUF.
– Årsaken til det store antallet nyregistrerte AS og tilsvarende færre nyregistreringer av NUF tilskrives de reduserte kravene til aksjekapital som ble innført 1. januar i år. Dette har gjort det mindre attraktivt å opprette et norskregistrert utenlandsk foretak, sier underdirektør Sverre Hovland ved Foretaksregisteret.
I løpet av første halvår 2012 ble det i alt registrert 18 577 nye foretak, mot 14 173 i samme tidsrom i fjor. Dette er 23,7 prosent flere nyregistreringer enn i samme periode i fjor.
Oslo på topp
Oslo har flest nyregistrerte foretak, 3 445. Akershus har 2 045 og Hordaland 1 678 nyregistrerte foretak.
Flest aksjeselskap
Ved utgangen av juni 2012 var det til sammen registrert 433 816 foretak i Foretaksregisteret. Aksjeselskap er fremdeles den vanligste organisasjonsformen, til sammen er det nå 230 205 registrerte AS.
Denne nettsiden anvender cookies. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring på siden vår. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Med de nye reglene og lavere investeringskrav har mange nå valgt å gå fra Enkeltpersonsforetak (ENK) til å etablere Aksjeselskap (AS). Men er det egentlig så fordelaktig? Det er fordelaktig for myndighetene – såpass vet vi. Og for deg?
Fylkesmann i Hedmark offentliggjorde i august en rapport om landbrukets betydning for verdiskaping og sysselsetting i fylket. Rapporten som er utarbeidet av Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) og Østlansforskning (ØF) tar for seg primærproduksjon og foredling innen både jord- og skogbruksnæringa.
Tømmeravvirkningen første halvår i 2012 var på 4,67 mill m3. Dette er litt høyere enn same tidsrom i 2011, og det høyeste som er målt på 2000-tallet. Skogeiernes bruttoinntekt av tømmersalget første halvår 2012 utgjør over 1,5 milliarder kroner. Tre fjerdedeler av volumene er fra granskog.
I første halvår i år var det hele 76,5 prosent flere nyregistreringer av aksjeselskap enn i samme tidsrom i fjor. Samtidig sank antallet nye norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) med 60 prosent. Årsaken er redusert krav til aksjekapital i AS.